Debatt

Ali og Arne må ha like muligheter for jobb | Monica Mæland

  • Monica Mæland
    Monica Mæland
    kommunal- og moderniseringsminister (H)

Monica Mæland.

Spiller det noen rolle om den som søker jobb hos deg heter Ali eller Arne? Nå tar staten et nytt grep for å motvirke ubevisste fordommer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når påskesolen skinner ute og det nærmer seg vår, kjenner mange av oss på følelsen av å lengte etter bare å ha fri. For folk som står utenfor arbeidslivet, er det faktisk den verste følelsen. De lengter ikke etter ferie, fordi hver dag er en dag uten jobb.

Regjeringen arbeider for at flere skal få muligheten til å bidra i arbeidslivet sammen med oss andre. Å ha en jobb å gå til. Å få flere i jobb er ett av våre viktigste mål.

Denne våren lanserer regjeringen et nytt tiltak for å øke mangfoldet og hindre diskriminering i statlige virksomheter: Vi starter et forsøk med anonyme søknader. Dette skal sikre en fargeblind rekrutteringspraksis.

Forsøket innebærer at den som rekrutterer, ikke ser navnet på søkerne før det er bestemt hvem som skal kalles inn til intervju. Dermed må de vurdere personene på bakgrunn av utdanning og kvalifikasjoner, ikke navn.

Forsøket skal dokumentere om bruk av anonyme søknader fører til at flere innvandrere blir kalt inn til jobbintervju, og får jobb i staten.

Umar Ashraf og Ellen Reiss i Minotenk spør i Aftenposten mandag 15. april om tiltaket med anonyme søknader har en reell nytte. De mener diskrimineringen bare blir utsatt til et senere stadie i ansettelsesprosessen.

Jeg er enig i at dette forsøket alene ikke løser problemet med diskrimering, men jeg har tro på at vi slik kan hindre at godt kvalifiserte søkere med fremmede navn forbigås i søknadsprosessen.

Høye ambisjoner

Hvorfor gjør vi dette? Jo, forskning viser at mange arbeidsgivere er mer skeptiske til søkere med innvandrerbakgrunn, enn til andre. Det vil vi gjøre noe med.

Ingenting tyder på at staten er verst i klassen, men jeg mener vi må gå foran som et godt eksempel. Her skal vi ha høye ambisjoner!

Staten som arbeidsgiver skal kjennetegnes ved at vi er inkluderende og at vi ser kompetansen i hele befolkningen. Vi må tørre å være åpne om at ubevisste diskriminerende holdninger hos arbeidsgiver kan påvirke rekrutteringsprosesser, også hos oss.

60 søknader, tre intervjuer

Det er vondt å høre historier om folk som har hatt en lang og vanskelig vei inn i arbeidslivet. Jeg møtte nylig Abdoollah Hosseini, som kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan da han var 16 år gammel. Nå er han utdannet jurist. I fjor søkte han 60 stillinger, men ble bare kalt inn til intervju på tre av dem.

Heldigvis fikk Hosseini napp til slutt. I dag er han i jobb. Men historien hans gjorde inntrykk på meg og den er ikke unik. Statlig sektor skal speile befolkningen i Norge. Da må vi ha et våkent øye for egne fordommer når vi ansetter. I staten skal det være en selvfølge at kvalifikasjonene, ikke navnet, skal avgjøre hvem som får jobben.

Jeg håper forsøket med anonyme søknader vil åpne døra til en jobb i staten for flere, slik at flere kan få oppfylt jobbdrømmen.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Diskriminering
  3. Monica Mæland

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Anonyme jobbsøknader mot diskriminering bare utsetter problemet

  2. KARRIERE
    Publisert:

    Staten styres av hvite. Nå tar regjeringen selvkritikk for lite mangfold.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. Dette er hvorfor

  4. KARRIERE
    Publisert:

    Søke ny jobb neste år? Her er fem ting du bør gjøre allerede nå

  5. DEBATT
    Publisert:

    Arbeiderpartiets partiprogram må bli mer antirasistisk

  6. POLITIKK
    Publisert:

    SV vil ha anonymiserte jobbsøknader