Hva kan du som ikke opplever rasisme, gjøre? | Ingrid Ciakudia

  • Ingrid Ciakudia
Når demonstrasjonene blir færre og sosiale medier går videre til et nytt tema, er det viktig at vi fortsetter arbeidet rundt middagsbordet, i vennekretsen, på jobben, på byen, egentlig overalt, skriver Ingrid Ciakudia.

Du som aldri har opplevd rasisme, vil aldri forstå hvordan det føles. Det er likevel en rekke ting du kan gjøre for å hjelpe.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den siste uken har nyheten om George Floyd preget Amerika og resten av verden. Black Lives Matter har igjen blitt noe alle snakker om. I Norge gjør flere seg klare til å demonstrere i gatene på fredag. Det føles godt å se solidariteten i samfunnet akkurat nå. Det er fint å se at flere på tvers av landegrenser står sammen om en så viktig sak.

I skrivende stund er det over 20 millioner som har brukt hashtagen #blackouttuesday under et helt sort bilde på Instagram. Det varmer hjertet å se alle som deler på sosiale medier, og det er viktig at slike kampanjer for rettferdighet fortsetter. Solidariteten på tvers av hudfarge må bare fortsette. Det er viktig at de som ikke har kjent rasisme på kroppen, ikke tier.

Les også

Ny obduksjonsrapport: George Floyd døde av «kvelning som følge av trykk mot nakken og ryggen»

Når demonstrasjonene blir færre og sosiale medier går videre til et nytt tema, er det viktig at vi fortsetter arbeidet rundt middagsbordet, i vennekretsen, på jobben, på byen, egentlig overalt. Nedenfor skal jeg gi deg som kanskje er usikker på akkurat hva du kan gjøre, noen tips:

  • Se på det som ditt eget ansvar å lære om systematisk rasisme:
    Systematisk rasisme er grunnmuren til diskriminering på bakgrunn av hudfarge. Systematisk rasisme ligger i alt fra utdanning og jobb til fritid. Samfunnet er bygget opp slik at de med lysest hudfarge har de største fordelene. Jim Crow-lovene er et godt eksempel. Disse gjaldt i flere amerikanske delstater mellom 1876 og 1965. Lovene innebar rasemessig segregering gjennom å påby at de offentlige områdene hvor svarte og hvite kunne ferdes, ble holdt adskilt. Det er fortsatt mye som henger igjen fra da det faktisk var lover som regulerte skillene mellom svarte og hvite. Det er viktig å sette seg inn i hvordan systematisk rasisme fungerer. Google gjerne «Institutional racism», les bøker og se dokumentarer. Dette er ikke bare noe som finnes i USA.
  • Fortell andre om hva du har lært:
    Knowledge is power, som de sier. Del på sosiale medier, snakk med venner, bekjente, familie og mannen i gaten.
  • Snakk med venner og familie om rasisme:
    Det er viktig at du som ikke har opplevd rasisme, forstår at du må være antirasist. Når du ser noen som opplever rasisme, må du ikke være redd for å si ifra. «Den som tier, samtykker,» er et godt ordtak her. Vinner av Nobels fredspris i 1984, Desmond Tutu, sa det så bra: «Hvis du er nøytral i situasjoner der urett skjer, har du valgt undertrykkerens side.»

Aksepter ditt privilegium

  • Spør venner som har opplevde rasisme, om hva de opplever:
    Opplever du hverdagsrasisme? Hvordan er det å oppleve rasisme? Hva har du opplevd? Plager det deg mye i hverdagen? Dette er noen spørsmål du kan stille en god venn eller bekjent. Vis at du bryr deg og at du er der for dem.
  • Aksepter ditt privilegium:
    Hvor mange av disse påstandene er du enig i?
    – Jeg kan hver dag skru på TV, lese en nettavis eller et magasin og se noen med min hudfarge.
    – Jeg kan fortelle hvor jeg er fra uten at noen spør hvor jeg egentlig er fra.
    – Jeg kan klippe meg hos alle frisører på det lokale kjøpesenteret.
    – Jeg trenger aldri å tenke på at noen kanskje ikke klarer å stave eller si etternavnet mitt.
    – Jeg trenger ikke å tenke på at familien til kjæresten min kanskje ikke liker meg på grunn av hudfargen min.
    – Jeg trenger ikke å tenke på at noen jeg møter om fem minutter, kanskje er rasist.
    – Jeg trenger ikke å grue meg til at noen i løpet av en samtale kanskje sier n-ordet.
    – Jeg trenger ikke bekymre meg for at en potensiell arbeidsgiver blir sjokkert over hudfargen min.
  • STOPP rasister:
    Snakk ut hvis du ser rasisme i arbeidslivet, på butikken, på fest – you name it.
Les også

Aftenposten mener: USA trenger et oppgjør med rasismen

Bli kjent med andres erfarigner og prøv å forstå

  • Hjelp folk som ikke har samme muligheter som deg:
    Legg merke til rasistiske urettferdigheter i samfunnet. Har du en venn som sliter med å få seg jobb på grunn av navn og/eller hudfarge? Tenk på hvordan du kan hjelpe dem.
  • Bry deg! Ikke avfei andres opplevelser kun fordi du aldri har sett eller opplevd det selv:
    Sett deg inn i en situasjon du kanskje aldri kan forstå. Hvis noen forteller deg om at de har opplevd noe de mener var rasisme, så unngå gjerne å si at det var det ikke. Jeg har flere ganger hørt: «Nei, du overtenker», «de stirrer bare fordi de synes du er pen å se på,» eller «de mente det vel ikke sånn.» Mennesker som har opplevd rasisme gjennom hele livet, vet hva rasisme er. Det er en uforklarlig følelse du kjenner i hele kroppen. Man kan oppleve den bare ved at noen gir deg et rart blikk.
  • Bli kjent med flere som ser annerledes ut enn deg:
    For å kunne forstå verden er det viktig at man omgås verden. Du kan gjerne gjøre et bevisst valg om å bli kjent med folk med en annen kultur, bakgrunn eller hudfarge enn deg.
  • Prøv å forstå noe du egentlig aldri kan forstå:
    Du som aldri har opplevd rasisme, vil aldri forstå hvordan det føles, men det betyr ikke at du ikke skal prøve. Det er nettopp gjennom handlinger som i disse punktene at du er på god vei til å forstå. Det viktigste du kan gjøre, er å lytte, lære og dele.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter