Debatt

Kort sagt, tirsdag 16. juli

Hytteboere. Institusjonell rasisme. Språklek. Elektrosjokk. Dette er dagens kortinnlegg!

  • Debattredaksjonen

Tjener på hytteboere

Viser til oppslag i Aftenposten 12. juli om kommuner som beklager seg over at hytteboere også trenger helsetjenester. Ordføreren i Ringsaker er redelig og nevner at hyttefolket betaler eiendomsskatt.

Denne er ofte høyere for hytter enn for fastboende. Jeg har selv hytte i en av de andre store hyttekommunene, og i tillegg til eiendomsskatt betaler vi renovasjonsavgift. Den er uavhengig av hvor mange bæreposer med søppel vi kaster i løpet av et år. Viktigst for kommunen er nok alt vi legger igjen hos det lokale næringslivet i form av kjøp av varer og tjenester av alle slag.

Dette gir lokale arbeidsplasser og skatteinntekter. Når kommunene ivrer for stadig mer utbygging, er vel det et bevis på at de i sum tjener på hytteboere.

Per Tyridal, Asker


Institusjonell rasisme må ikke avfeies

Sandemoses svar i Aftenposten 11. juli har mer karakter av personangrep enn saklig debatt. Istedenfor å vise til empiriske opplysninger som kan belyse påstandene, hviler argumentasjonen på anekdoter og stereotypier. Forsøket på å dreie debatten bort fra oppropet mot rasismeparagrafen til karaktertrekk ved «ikke-vestlige innvandrere», stiller jeg meg undrende til.

Beklageligvis gir ikke Sandemose eller hans menighet svar på noen av spørsmålene vi har skissert. Svar på hvordan oppropets initiativtagere er privilegerte er imidlertid blitt gitt to ganger.

For meg vil det være mer hensiktsmessig å diskutere hvordan diskriminering kan forebygges, minoritetsrepresentasjon sikres og rasismebegrepet defineres. Et av hovedproblemene i den nåværende debatten er manglende erkjennelse av hvordan institusjonell rasisme gjør seg gjeldende i samfunnet.

Robert Nyheim-Jomisko, phd, tverrfaglige kulturstudier

Den store beitebløffen

I et debattinnlegg i Aftenposten 11. juli argumenterer sosiologiprofessor Reidar Almås atter en gang for å produsere mer kjøtt fra utmarksbeite. Han overser glatt de store overskuddslagrene av rødt kjøtt. I praksis blir dette en altfor lite kostnadseffektiv og dyr måte å produsere mat på, til tross for svært stor offentlig støtte.

I dag kan man få opp til 150 kroner pr. kilo sauekjøtt. Forbrukerne og politikerne vil ha billigst mulig mat. Bondeorganisasjonene tør dessverre heller ikke å utfordre politikere eller forbrukere på pris.

Bruk av utmarksbeite uten nevneverdig supplering med kraftfôr, gir for lang oppforingstid og dermed stort utslipp av CO2. Det resulterer i dyrere kjøtt. Dette problemet kan reduseres ved langt større bruk av kulturbeite hvor kjøttet produseres mer effektivt over kortere tid på grunn av vesentlig større avlinger per dag. Da kan også bruken av billig kraftfôr reduseres. Denne problemstillingen er ene og alene et politisk spørsmål.

Johan Storm Nielsen, bonde

Språklek med stor verdi

Professor Anne Greve etterlyser dokumentasjon på at Bravo-leken, en språklek som bidrar til å stimulere barnas språkutvikling, har effekt. Hun refererer til et forskningsprosjekt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane som enda ikke er fullført. Dokumentasjonen Johan H. Andresen, styreleder i Ferd Sosiale Entreprenører, baserer sitt innlegg i Aftenposten på, kommer fra Vista analyse, som har gjennomført en egen evaluering på oppdrag fra Ferd Sosiale Entreprenører. Vi ønsket å få dokumentert effekten barnehagene har fortalt om over flere år.

Andresen hevder ikke at Bravo-leken «er en snarvei til språklæring», men et verktøy Vista finner har en betydelig positiv effekt for små barns språkforståelse og ordforråd. Spesielt hos de svakeste barna. Det er enkelt å ta i bruk og har stor verdi for samfunnet og barnas fremtid.
Greve uttrykker skepsis overfor private aktører.

Sosiale entreprenører som Intempo har imidlertid sosial effekt som sitt fremste mål og bør sees som partnere for bedre resultater i barnehager og skoler. Å tviholde på at eksisterende praksis er god nok, og at det finnes flere gode løsninger, holder ikke så lenge de ikke er tatt i bruk og gir ønsket effekt for barna.

Katinka Greve Leiner, daglig leder Ferd Sosiale Entreprenører

Nytte for mange eller bivirkninger hos få?

I et innlegg 11. juli mener Joar Tranøy og Arve Kirkevik at vi rosemaler elektrosjokkbehandling av alvorlig depresjon. De refererer til en mor som i 2008 hadde hukommelsestap etter slik behandling. De burde også se på hvordan det går med de ca. 1000 andre pasientene som hvert år får elektrosjokkbehandling i Norge.

I en norsk undersøkelse fra 2015 med 73 eldre elektrosjokkpasienter var det ingen som hadde påviselig svekket hukommelse ved kontroll etter tre måneder. 65 prosent var blitt betydelig bedre av sin depresjon.

Men det er dessverre slik at de aller fleste effektive behandlinger av alvorlig sykdom, slik som cellegift, operasjoner og virksomme medikamenter, kan gi alvorlige bivirkninger hos enkelte pasienter. Rapporter om bivirkninger er en løpende kilde til å forbedre behandlingen og plukke ut pasienter som ikke skal ha behandling.

Åpenhet og god pasientinformasjon er en viktig og lovpålagt del av dette arbeidet. Uansett må det gjøres en totalvurdering av forventet sannsynlig nytte veid opp mot mulige bivirkninger hos den enkelte pasient, av ansvarlig og kvalifisert helsepersonell.

Johan Ræder, overlege, professor, dr.med., avdeling for anestesiologi, Oslo universitetssykehus og Tor Magne Bjølseth, seksjonsoverlege, PhD, alderspsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Hytte
  2. Rasisme

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 8. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 30. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 12. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 17. juli

  5. KULTUR

    Dette dataspillet er det første som er godkjent som medisin

  6. DEBATT

    Kort sagt mandag 5. august