Debatt

Kort sagt, tirsdag 23. juli

  • Debattredaksjonen

Livgivende medisin mot lungekreft. Bjørvika og kampen om Sukkerbiten. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Livgivende medisin mot lungekreft

Pål Gulbrandsen skriver i en kronikk 17. juli at leger som behandler lungekreft er «produkter av en kultur der vi vil unngå smerte og ikke lenger tolererer de grenser livet og planeten setter for vår aktivitet». Det er sterke ord mot leger hvis oppgave er å behandle alvorlig sykdom.
Lungekreft rammer årlig over 3000 nordmenn, 50 prosent er kvinner, og de fleste har sluttet å røyke eller har aldri røykt. Halvparten er yngre enn 70 år. Lungekreft tar like mange leveår som bryst-, prostata- og tykktarmskreft sammenlagt. Før var det lite behandling å tilby ved lungekreft med spredning. Men de siste år har vi sett en revolusjon – immunterapi.

Gulbrandsen viser til en 67 prosent forlengelse av tiden det tar før halvparten av pasientene opplever sykdomsforverring. Ikke dårlig i seg selv. Men langt viktigere er langtidsnytten. Nye data viser at av 100 behandlede pasienter er 30 i live (og lever godt) fem år etter behandlingsstart. Tidligere ville to av 100 vært i live etter like lang tid. Med kombinasjonsbehandling som nylig ble innført, forventes enda høyere overlevelsestall. Han hevder behandlingen ikke helbreder. Men er det sikkert? Pasienter lever normale liv i årevis uten tegn til sykdomsaktivitet, også etter at behandlingen er stoppet.

Prispolitikken til de globale legemiddelfirmaene gjør dette til dyre medisiner, men effektive statlige forhandlere har redusert prisen betydelig. Prisen er på nivå med det de siste cellegiftene kostet da de kom for 10–15 år siden.

Immunterapi er det største som har skjedd innen kreftbehandling de siste tiår, noe tildelingen av Nobelprisen i fjor til dette feltet understreket. Gulbrandsen kunne funnet bedre eksempler på uheldig medisinsk praksis enn immunterapi ved lungekreft – det skulle ikke være vanskelig.

Odd Terje Brustugun, spesialist i onkologi, dr. med


Bjørvika – bydelen uten vinter

Kampen om Sukkerbiten i Bjørvika hardner til. For motstanderne av et lavt kulturbygg blir dermed beskrivelsene av tomten viktig. Disse fremstillingene har to fellestrekk:

• De er diffuse og mangler faktagrunnlag

• Dårlig vær og perioden november – april eksisterer ikke

Siste eksempel er en helsides artikkel i Aftenposten av førsteamanuensis Erling D. Holm. Her forsøker han å problematisere planene om park/Fotografihuset, men det eneste konkrete problemet han greier å påpeke er at suksessformelen arkitektur, sjø og kultur har vært brukt før (operaen og Astrup Fearnley). I tillegg får vi kunnskap om hva vi går glipp av med «gamle» Sukkerbiten (somrene 2013 – 2016) med disse håndfaste beskrivelsene: « ... aktiviteter som minner om levd liv», «god mat tilberedt av fine folk. Sånne ting.»

Vi står foran et paradigmeskifte i tradisjonell varehandel. Næringslokaler vil ikke lenger være nok til å gi byliv. En ny stor bydel – bare noen steinkast fra Galleri Oslo – trenger opplevelser. Spesielt mellom november og april.

Jacob Calmeyer, Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kreftbehandling
  3. Legemiddelindustrien
  4. Kreftomsorg
  5. Kreft
  6. Immunterapi
  7. Bjørvika