Agder lagmannsrett viser en historieløs holdning til nazisymboler | Bangstad, Hamidi, Kohn, Al-Obaide og Steen
Dommen illustrerer hvor galt det kan gå når ytringsfriheten overordnes ethvert annet prinsipp.
Agder lagmannsrett har frifunnet tre nasjonalsosialister for å ha heist naziflagg og nazibannere og filmet dette på ulike steder i Kristiansand 9. april 2018. Med dette har lagmannsretten erklært at det i ytringsfrihetens navn nær sagt er fritt frem for enhver som måtte ønske å bruke rasistiske symboler på offentlig og privat grunn.
Dommen illustrerer hvor galt det kan gå når ytringsfriheten overordnes ethvert annet prinsipp og når kunnskaper om hvordan nazistiske propagandasymboler fungerer før og nå, attpåtil synes fraværende.
Saken
29. juni 2020 frifant Agder lagmannsrett tre menn med tilknytning til den nasjonalsosialistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen for overtredelse av straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.
Utgangspunktet for saken er at de tre om morgenen 9. april 2018 på sentrale steder i Kristiansand heiste nazistiske flagg med hakekorssymboler og bannere med påskriften «Vi er tilbake!».
Ett av stedene som ble rammet, var Arkivet. Arkivet har siden 2001 vært et minnested og et freds- og menneskerettighetssenter. Under okkupasjonen fungerte Arkivet som politistasjon for det tyske nazistiske sikkerhetspolitiet Gestapo. Her gjennomlevde 367 norske motstandsmenn og -kvinner den groveste tortur – i flere tilfeller med døden til følge.
Idømt bøter av tingretten
I september 2019 idømte Kristiansand tingrett to av mennene en bot på 12.000 kroner hver for flaggheisingen og den tredje en bot på 6000 kroner for filming av hendelsen.
Ingen av aktørene i retten har bestridt at de tre tiltalte har tilknytning til Den nordiske motstandsbevegelsen, at de støtter nynazistisk ideologi eller at hensikten med deres aktiviteter var å fremme nazistisk propaganda.
Straffeloven og rasistiske symboler
Denne saken er av stor prinsipiell betydning fordi det er første gang offentlig bruk av rasistiske symboler prøves i norsk rett. Paragraf 185 er arvtageren til paragraf 135 (a) som ble innført i 1970, det samme år som den norske stat tiltrådte FNs rasediskrimineringskonvensjon (UN ICERD, 1965).
Kriminaliseringen av offentlig bruk av rasistiske symboler ble først gjort eksplisitt i paragraf 135 (a) av Stortinget i 2005. Det var imidlertid ikke noe som tilsa at bruk av rasistiske symboler ikke kunne straffes under paragraf 135 (a) også før den tid.
Høyreekstrem demonstrasjon i Kristiansand – politiet ville ikke gripe inn
Lovgivers eksempler på rasistiske symboler
Det fremgår tydelig av forarbeidene til lovendringen at man fra lovgivers side spesielt har nazistiske symboler og uttrykk i tankene. Som eksempler på rasistiske symboler nevnes nettopp Hitler-hilsener og hakekors.
Utvalget som utredet lovendringen, definerer ikke begrepet «rasistiske symboler», men understreker at i en rettslig vurdering må både intensjonen fra avsenders side og hvordan slike symboler oppfattes av allmennheten, tillegges vekt.
Historieløs påstand
Retten i Agder tillegger ikke dette noen vekt. Isteden fremmer retten en historie- og kontekstløs påstand om at nazistiske symboler ikke kan anses for å være rettet mot «noen» eller «noe» i lovens forstand.
De tiltalte skal visstnok ved sine handlinger i 2018 heller «ikke uttrykkelig» ha gitt uttrykk for «rasebasert nasjonalisme» eller «jødehat». Retten lener seg her på Høyesteretts logiske feilslutning i Sjølie-dommen fra 2002, som hvilte på et premiss om at nazistisk ideologi kan skilles fra jødehat.
Nazistisk hat
Rettsfortolkningen som her legges til grunn, kan vanskelig forstås på annen måte enn at dersom norske nazister gjør bruk av rasistiske symboler offentlig, men ikke gjør det uttrykkelig klart hvilke grupper av personer symbolene er rettet mot, så kan ikke bruken straffes under paragraf 185.
Men antisemittisme, rasisme og hvit herredømmetenkning er ikke et vilkårlig element i nazismen og nazisters ideologi. Hvilke konkrete grupper det nazistiske hatet retter seg mot, vet vi faktisk utmerket vel. I det ideologiske universitet til Den nordiske motstandsbevegelsen er hatet rettet mot jøder, muslimer, LGBTQ-minoriteter, innvandrere og enhver som ikke anses som «hvit» og «rase-ren».
I strid med lovgivers intensjoner
Den ekstremt høye terskelen for kriminalisering av rasistiske symboler som Agder lagmannsrett legger til grunn, synes ikke bare å være i strid med lovgivers uttrykte intensjoner, men risikerer å bringe norsk lovtolkning og rettspraksis i direkte konflikt med relevante internasjonale konvensjoner.
Høyesterettsdommen som Agder lagmannsrett anser som den mest sentrale for sin vurdering, frifinnelsen av Terje Sjølie i 2002, førte til at norske myndigheter ble utsatt for sterk kritikk av FNs rasediskrimineringskommisjon.
I 2005 konkluderte den med at norske myndigheter hadde brutt FNs rasediskrimineringskonvensjon.
Bør behandles av Høyesterett
Agder lagmannsrett behandler 18 års norsk rettspraksis knyttet til paragrafene 135 (a) og 185 etter Sjølie-dommen i 2002 på en overfladisk måte. Til forskjell fra Agder lagmannsrett har Høyesterett tatt inn over seg kritikken fra FN og for lengst distansert seg fra det feiltrinnet Sjølie-dommen var.
Om denne omfattende rettspraksisen heter det i dommen fra Agder lagmannsrett imidlertid bare at «den ikke har overføringsverdi».
Det er å håpe at påtalemyndigheten i Agder er seg sitt tunge ansvar bevisst og sørger for å bringe denne prinsipielt svært viktige saken inn for Høyesterett.
Det ville være tragisk om vi her til lands, etter tre terrorangrep utført av norske høyreekstremister det siste tiåret, nok en gang og i ytringsfrihetens navn skulle åpne dørene på vidt gap for den blåøyde naivitet som vi ble advart mot etter 22. juli 2011.
