Unge leger forteller om en uholdbar arbeidssituasjon. Hva har skjedd?
Norge må ha råd til unge leger som holder ut i yrket!
Unge leger forteller om en uholdbar arbeidssituasjon – i et yrke de også elsker. Denne ulykkelige kjærligheten til jobben er ikke uventet. Det er både mye stress og tilfredshet i legeyrket, men mest stress de første årene.
Kampanjen #legermåleve startet etter et tragisk selvmord hos en overarbeidet ung lege. Legene forteller om stor frustrasjon, noe som stemmer med min erfaring fra terapi med mange lege-pasienter.
De står ofte i en krevende spagat der vaktarbeid må kombineres med hjemmelivet. De jobber i et helsevesen der økonomi går på bekostning av trivsel og kvalitet. Underlig nok et offentlig helsevesen i en rik velferdsstat.
Hva har skjedd med dette yrket som mange drømmer om, selve gullstandarden på en vellykket profesjon?
Tre forhold er avgjørende:
1. Tap av autonomi og anerkjennelse
Profesjonell autonomi (eller selvstyring) ivaretar både klienten og yrkesutøveren. Samfunnsansvaret er stort. Legen gir ikke like lang sykmelding for en influensa til alle pasienter, men tar gode individuelle valg. Profesjonell autonomi gjør det enklere å fokusere på det viktigste for dem i samfunnsoppdraget, nemlig pasientene.
Tidligere ledet leger selv sykehusene. Andre yrkesgrupper har overtatt og pålegger legene unødvendig dokumentasjon og dataløsninger, noe som gir moralsk stress.
Arbeidere som møtes med økende krav, må også ha styring selv for å unngå psykisk og fysisk sykdom. Dagens norske helsevesen skaper flere lege-pasienter.
Jeg er blitt meddelt at ledelsen på et sykehus møtte unge leger første dag med at de ikke var i noen særstilling – nærmest for å kvele all yrkesstolthet. Unge leger er ikke høye på seg selv, men i overkant samvittighetsfulle.
Da jeg tjenestegjorde i luftforsvaret, var hele systemet opptatt av å støtte jagerpilotene, selve spydspissen i forsvaret. De unge legene er spydspissen i helsevesenet vårt, men opplever ikke samme støtte.
Etter seks års studium har unge leger en grunnlønn på 570.000-599.000 kroner i 38 timers uke. Ekstra inntekt er av overtid og vakter på opptil 24 timer. De unge legene mangler økonomisk anerkjennelse.
2. Økt fremmedgjøring
Helseforetaksmodellen sikrer budsjett, men på bekostning av hva? Det vi lærer studentene om å ta pasientene med på råd (samvalg), blir det sjelden tid til. Tidligere var rutinen alltid en ekstra pleier sittende hos forvirrede eldre eller døende pasienter. I dag kan dette sløyfes av økonomiske hensyn.
Det skjer klassisk fremmedgjøring av helseprofesjonene. Legene blir samlebåndsarbeidere uten medbestemmelse.
Lysende tavler på akuttavdelinger viser antallet pasienter unge leger greier å skuffe unna.
Forskeren Jean Wallace fortalte på en konferanse at hun forsøkte å følge vakthavende leger, men endte opp med å mate legene med yoghurt og juice.
#Legermåleve bekrefter manglende dekning av basale behov.
3. Ikke lenger en livsstil
Legene var tidligere menn. De var alltid på jobb og hadde hjemmeværende koner. Dagens unge leger ønsker vanligere jobber. Problemer med å kombinere arbeidet med livet hjemme (tidsklemma) fører til utbrenthet.
Kartet stemmer ikke lenger med terrenget. Arbeidsplaner og lønn må endres om yrket skal ha bærekraft.
Norge må ha råd til unge leger som holder ut i yrket!
