Profesjonskamp om piller

Psykiaterforeningens «pilleskam»-kronikk har avdekket til dels store forskjeller i forståelsen av psykiske lidelser i det norske helsevesenet, nær sagt på grensen til profesjonskamp. I det medisinske hjørnet finner vi de konservative psykiaterne i Norsk psykiatrisk forening og deres likesinnede. I det biopsykososiale hjørnet finner vi psykiatere flest, slik vi kjenner dem i spesialisthelsetjenesten, og psykologene.

Ifølge den medisinske modellen har relasjonelle erfaringer, oppvekst, samfunn og den kulturelle konteksten lite eller ingenting å si for utviklingen av psykiske lidelser. Den slags årsaksteorier er ifølge psykiater og professor emeritus Tor Kjetil Larsen «psyko-nonsense». Ifølge den biopsykososiale modellen derimot er kontekstuelle og relasjonelle faktorer av vesentlig betydning for utviklingen av psykiske lidelser.

I den psykologiske faglitteraturen finnes det nå en overveldende mengde forskning som finner støtte for den biopsykososiale modellen. Vi vet nå med sikkerhet at biologiske, psykologiske og sosiale forhold bidrar til utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser. Denne litteraturen ser det imidlertid ut til at Norsk psykiatrisk forening ikke har lest eller nekter å forholde seg til.

Det er bekymringsfullt dersom «pilleskam» brukes til å undergrave pasienters rett til brukermedvirkning og selvbestemmelse. Pasienter er i sin fulle rett til selv å bestemme over egen behandling (med unntak av tvangsbehandling). Hvordan Norsk psykiatrisk forening har landet på at et «nei, takk» til piller handler om skam og ikke informert samtykke til behandling, må de nesten svare på selv.

Det mest bekymringsfulle i «pilleskam»-debatten er at splittelsen i det norske helsevesenet er så dyp. Det var jeg ikke selv klar over. Dette må jo oppleves veldig forvirrende for brukerne av helsetjenestene. I profesjonskampen er det pasientene som lider. Det må vi forsøke å unngå.

Rune Flaaten Bjørk

PhD, førstelektor, psykologspesialist, Psykologisk institutt