Riktige medisiner må være tilgjengelige i norske apotekhyller

Det er et åpenbart problem at vi ikke kan forskrive riktig medisin, spesielt til våre yngste pasienter.

Gjennom våre år som fastleger har vi merket oss en helt tydelig endring i holdningene blant dem som kommer til oss med kraftige forkjølelsessymptomer.

Tidligere håpet mange på en antibiotikakur som de tenkte var både symptomlindrende og sykdomsavkortende. Ofte fikk vi inntrykk av at de så på legebesøket som helt bortkastet om de ble sendt ut uten resept. Nå hører vi ofte: «Ah! Så bra jeg slipper antibiotika!»

En av de største truslene mot folkehelsen

Det er blitt gjort et godt opplysningsarbeid. Befolkningen har tatt inn over seg at de fleste øvre luftveisinfeksjoner er forårsaket av virus, som ikke kan behandles med antibiotika.

Det lave forbruket av antibiotika bidrar til at vi har langt færre problemer med bakterier som er resistente mot medisiner, her til lands sammenlignet med andre land i Europa. Der brukes det mer antibiotika, og ofte sterkere typer som dreper flere bakterier enn nødvendig.

Dette, og at antibiotika også brukes mot virussykdommer, er med på å skape problemene med resistente bakterier.

Logikken er enkel: Hvis vi bruker antibiotika mot plagsomme infeksjoner som hadde gått over av seg selv, og sterkere antibiotika enn nødvendig når antibiotika skal brukes, så skapes resistens som gjør at vi en dag kan stå igjen uten behandling mot bakterielle sykdommer som i dag ikke er så farlige.

Dette er lenge blitt sett på som en av de største truslene mot folkehelsen.

Det vi leger er på jakt etter

På denne tiden av året er det mange virus som kan gi plager. Blant dem er influensavirus, koronavirus, vannkoppevirus og RS-virus hos de yngste.

Dette setter et ekstra press på immunforsvaret, og da er det ikke uvanlig å få andre infeksjoner i tillegg. Dette er særlig sant nå, etter en pandemi hvor vi alle har vært mye mindre syke enn vanlig.

Du kan si at immunsystemet ikke fikk trent like godt på å bekjempe sykdom. Dette gjør oss sykere nå enn vi kanskje hadde vært i et vanlig år.

Akkurat nå er det mange som får halsbetennelser. Vi leser også om utbrudd av skarlagensfeber. Dette er en av de sykdommene med forkjølelsessymptomer som vi leger er på jakt etter når folk kommer med halsvondt og forkjølelse.

Denne er det viktig å finne fordi det er en sykdom som lages av bakterier – streptokokker. Det er ikke absolutt alle bakterier som skal behandles med antibiotika, men streptokokker i halsen skal behandles.

Ikke mulig å oppdrive førstevalget av antibiotika

Vi allmennleger forskriver omtrent 90 prosent av antibiotika som brukes i Norge. Det er anslått at 25–50 prosent av dette er unødvendig bruk. På tross av dette er vi altså mer fornuftige i Norge enn i mange andre land.

Problemet oppstår når det samtidig med utbrudd av skarlagensfeber mange steder ikke er mulig å oppdrive førstevalget av antibiotika, hverken i mikstur eller dråpeform på mange apotek.

Også de minste tablettene er mangelvare. Det gjør at mange barn som kan ha problemer med å svelge tabletter, må få alternative medisiner for sin i utgangspunktet ganske enkle streptokokk-halsinfeksjon.

Disse medisinene er nettopp de vi i Norge prøver å begrense bruken av: antibiotika som dreper langt flere bakterier enn nødvendig, og som er med på å gjøre bakterier mer resistente mot antibiotika.

I nabolandet vårt Sverige er det ikke mangel på riktig antibiotika i apotekhyllene. De har organisert seg annerledes og opplever derfor ikke det samme som oss.

Riktige medisiner må være tilgjengelige

Overlege i Statens legemiddelverk Ingrid Aas uttalte nylig til NRK at det er «tilstrekkelige mengder av penicillin tilpasset barn på lager». Det er rart at denne medisinen ikke står i apotekhyllene.

Nå står vi overfor en vintersesong. Det vil bli flere som oppsøker fastlegen sin med luftveisinfeksjoner. Noen av disse skal ha antibiotika. Da er det et åpenbart problem at vi ikke kan forskrive riktig medisin, spesielt til våre yngste pasienter.

Norge må kunne fortsette sin fornuftige antibiotikabruk og sitt bidrag til ikke å drive antibiotikaresistens videre.

For at en slik praksis skal kunne opprettholdes – i en befolkning som er godt opplært i fornuftig antibiotikabruk – må det være riktige medisiner tilgjengelig i norske apotekhyller!