Opptaksutvalget glemmer elever med svake karakterer

Å fjerne muligheten til å forbedre karakterer kan fort vise seg å være en litt for lettvint løsning.

Opptaksutvalget presenterte sine forslag til nytt opptakssystem 1. desember. Ett forslag var at det ikke lenger skal være mulig å forbedre karakterer. Forslaget får bred støtte både av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og på avisenes ledersider.

Slik forslaget er lagt frem, er det lett å være enig. Men noe skurrer i analysene som utvalget presenterer.

Premissene for debatten er feil – de fokuserer bare på toppen av skalaen. Det er et klart mindretall av de som tar opp fag, som gjør det for å forbedre en 4-er eller 5-er. Dessuten er de negative sidene ved å ta bort muligheten til å forbedre karakterer lite vektlagt.

Tar fag de ikke har fra før

SSB-tall som er brukt i NOU-en, viser at tre av fire privatister tar fag de ikke har fra før. Det er kun 23 prosent som tar privatisteksamen for å forbedre karakter.

Argumentene for å fjerne muligheten for å forbedre karakter er knyttet til at søkere som allerede har karakter 4 eller 5 i et fag, prøver å få 6. Men analysene til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) viser at størsteparten av dem som tar opp fag, kommer fra den lavere halvdelen av karakterfordelingen.

Majoriteten tar opp fag der de fikk 2 eller 3. I gruppen som har mindre enn 3,95 i gjennomsnittskarakter, er det nesten fire av ti som tar opp og forbedrer karakterer. Til sammenligning er det under én av ti som forbedrer fag i den høyeste femtedelen av fordelingen.

Behov for å lære mer

I forskningsprosjektet «The missing middle», finansiert av Norges forskningsråd, ser vi på arbeids- og utdanningsmuligheter for elever som har fullført et studieforberedende program i videregående opplæring, med middels eller svake karakterer.

Om vi tar utgangspunkt i den svakeste fjerdedelen som likevel har bestått videregående og fått studiekompetanse, er det snakk om over 7300 elever årlig som går ut med under 3,9 i karaktersnitt.

Dette er en gruppe som rammes av forslaget til Opptaksutvalget. De kan ofte ha behov for å ta opp fag for å få bedre karakterer, men kan også ha behov for å lære mer og stille bedre faglig forberedt til høyere utdanning.

Kan miste viktige søkere

Vi vet ikke hva som skjer dersom muligheten til å forbedre karakterer fjernes. Kanskje alle elever på studieforberedende videregående arbeider hardere, lærer mer og får bedre karakterer? Det er nok dessverre ganske urealistisk.

Alternativene kan være at færre får anledning til å ta høyere utdanning fordi de har for svake karakterer til å komme inn, eller at de er for dårlig forberedt til å klare kravene i høyere utdanning. Dermed blir livssjansene til fremtidens ungdom i enda større grad definert av hvor hardt de jobbet på videregående.

Nifus analyser viser dessuten at de som har forbedret karakter, ofte velger helsefaglige utdanninger, som i dag har fag- og karakterkrav. Med endringer i mulighetene for forbedring av karakterer står vi dermed i fare for å miste søkere til utdanninger der alle hender trengs.

Utformingen av opptakssystemet er en viktig og vanskelig debatt. Men å fjerne muligheten til å forbedre karakterer kan fort vise seg å være en litt for lettvint løsning.