Debatt

Høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for nytte | Ole Petter Ottersen | Dag Rune Olsen | Gunnar Bovim

  • Ole Petter Ottersen, rektor Universitetet i Oslo
  • Dag Rune Olsen - rektor UIB
  • Gunnar Bovim - Rektor NTNU
Dersom høy vitenskapelig kvalitet legges sterkere til grunn i norsk forskningspolitikk, vil vi også bli bedre i stand til å løse de store samfunnsutfordringene, skriver artikkelforfatterne.

Å skille mellom forskningens nytte og relevans på den ene siden, og høy kvalitet på den andre, er et utdatert syn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Et utvalg som har vurdert Forskningsrådet, vil svekke den tematisk orienterte forskningen som er viktig for å løse store samfunnsutfordringer og bygge kompetanse i mange forskningsgrupper», hevder Lars Holden, adm. dir. Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena, i et innlegg i Aftenposten 23. februar.

Holden viser til anbefalinger fra ekspertgruppen som har foretatt en gjennomgang av Norges forskningsråd. Ekspertgruppen foreslår høyere krav til vitenskapelig kvalitet og åpen konkurranse om forskningsmidler. Det er vanskelig å se hvordan dette kan svekke samfunnsnyttig forskning.

Utvalget vil ikke svekke forskningen

Holden mener utvalgets forslag medfører at det legges « … vesentlig mer vekt på vitenskapelig publisering og mindre vekt på om prosjektet er nyttig for samfunnet i vurderingen av hvilke prosjekter som skal få penger.» Ekspertgruppen foreslår i realiteten å kreve solid vitenskapelig kvalitet for nettopp å sikre at det forskningen kommer frem til kan festes lit til, og dermed være av nytte og relevans for samfunnet.

I motsetning til Holden mener vi at høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for nytte og relevans.

Les også

Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser med ny banebrytende forskning

Ekspertgruppen er forbilledlig klar på at vi ikke kan tillate oss å renonsere på kravet om høy kvalitet dersom forskningen skal kunne bidra med kunnskap i utvikling av politikk, omstilling og innovasjon i næringslivet og i offentlige tjenester, samt trygg forvaltning. Ekspertgruppen tar dermed også et helt nødvendig oppgjør med et utdatert syn som skiller mellom forskningens nytte og relevans på den ene siden, og høy kvalitet på den andre.

Holden synes å ønske å opprettholde dette skillet og konkluderer dermed feilaktig, slik vi ser det, at utvalget vil svekke samfunnsnyttig forskning.

Øremerking er et godt forslag

Holden går også i rette med ekspertgruppens forslag om at en prosentandel av de ulike departementenes forskningsbevilgninger bør øremerkes vitenskapelig kvalitet, uavhengig av tema.

I motsetning til Holden mener vi at dette er et meget godt forslag, som vi håper at Stortinget vil få anledning til å behandle.

Det vil bidra til en helt nødvendig justering og forbedring av departementenes sektoransvar og – åpenbart – bidra til et løft for kvaliteten i norsk forskning. Samtidig mener vi at Forskningsrådet har et ansvar for å heve forskningssvake områder der dette er av nasjonal betydning.

Les også

Hvorfor fusker forskere?

Vi er imidlertid helt enig med Holden i at vi bør styrke konkurransen for å bygge verdensledende forskningsmiljøer innen strategisk viktige områder.

Føringene som ligger i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et godt utgangspunkt for dette arbeidet, og forslagene til ekspertgruppen bør sees i sammenheng med disse. Ekspertgruppen legger til grunn at den norske kvalitetsutfordringen «særlig kjennetegnes av for få forskere og forskningsgrupper som er internasjonalt ledende, men at det også er utfordringer i bredden».

Les også

Forskere tar første skritt mot å dyrke menneskelige organer i griser

Vi er enige i denne beskrivelsen, og mener at særskilt støtte bør gis til områder og miljøer hvor vi har klare forutsetninger for å kunne hevde oss.

Samtidig er det av nasjonal betydning at bredden i norsk forskning ivaretas gjennom solide basisbevilgninger til våre høyere utdanningsinstitusjoner.

Dersom høy vitenskapelig kvalitet legges sterkere til grunn i norsk forskningspolitikk, vil vi også bli bedre i stand til å løse de store samfunnsutfordringene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Interessert i forskningspolitikk? Her kan du lese flere artikler:

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap