Debatt

Guttedebatten: Hvor får Gundersen det fra? | Harriet Bjerrum Nielsen

  • Harriet Bjerrum Nielsen
    Harriet Bjerrum Nielsen
    Professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo
Jeg ønsker meg et klasserom hvor det tas hensyn til de enkeltes læringsbehov, uansett kjønn, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

Kristian Gundersen hører ting jeg ikke har sagt: at gutters problemer skyldes kognitiv underlegenhet. Dette nonsens må stå for hans egen regning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Heller ikke Kristian Gundersen klarer å høre at jeg gjentatte ganger har tatt til orde for at man må se på inntaket til prestisjefag som psykologi og medisin slik at de blir mer kjønnsbalanserte.

På mange andre fag kommer guttene greit inn.

Faktisk var det bare på Universitetet i Oslo, som er det sted hvor det er størst konkurranse blant søkerne, hele 20 studieprogrammer fordelt på flere fakulteter, hvor alle som søkte, fikk plass.

Guttene er også i flertall på en del fag med høye inntakskrav på fakulteter hvor de samlet sett er underrepresentert – for eksempel økonomi, historie og filosofi – på samme måte som det også finnes enkelte studieprogrammer på matematisk-naturvitenskapelig fakultet hvor kvinner er i flertall.

Harriet Bjerrum Nielsen.

Søker seg til ulike fag

Bildet er altså sammensatt og avspeiler ikke minst at jenter og gutter har en tendens til å søke seg til ulike fag. I fag hvor begge kjønn søker, som psykologi og medisin, vinner jentene imidlertid på bedre karakterer.

Da det er færre studieplasser i de fag som kvinner typisk søker enn de fag menn typisk søker, får de kvinnedominerte fagene nemlig høye inntakskrav.

Dette innebærer at det er et større press på jenter for å få gode karakterer på videregående, mens de fleste gutter kommer dit de vil med de karakterer de har – bortsett altså fra noen enkelte fag hvor de er i konkurranse med jentene.

Samlet sett er det riktig at noen flere gutter enn jenter velger andre karrièreveier enn gjennom en universitetsutdanning, men årsaken til dette vet vi lite om.

Ulikheter i menns og kvinner karrièreveier etter skolen bør det helt klart forskes mer på – både når det gjelder årsaker og konsekvenser.

Hører ting jeg ikke har sagt

Gundersen klarer heller ikke å høre at jeg sier at noen gutter trenger litt ekstra støtte for å tilegne seg moderne prosesskvalifikasjoner i grunnskolen, slik at de stiller sterkere i konkurransen med jenter senere.

Jeg ønsker meg et klasserom hvor det tas hensyn til de enkelte barns læringsbehov, uansett kjønn

Derimot hører han, merkelig nok, ting jeg ikke har sagt: at gutter passer bedre i fagutdanning enn i høyere utdanning, og at gutters problemer skyldes kognitiv underlegenhet.

Dette nonsens må stå for Gundersens egen regning.

Jeg ønsker meg et klasserom hvor det tas hensyn til de enkelte barns læringsbehov, uansett kjønn.

På samme måte som jeg ønsker meg et samfunn hvor både kvinner og menn deltar på viktige samfunnsarenaer.

Er likestilling et nullsumspill?

Så hvor får Gundersen det fra? Antageligvis fra en ganske snever tankemodell i sitt eget hode som aktiviseres hver gang han hører ordene kjønn og likestilling.

Ifølge denne modellen er likestilling et nullsumspill hvor kvinner tar fra menn, hvor mannskjønnet står ribbet og svakt tilbake og hvor strukturelle føringer på og konsekvenser av menns og kvinners valg er helt fraværende.

Områder hvor kvinner har kommet i flertall blinker blodrødt på hans indre mentale kart, mens områder hvor menn fortsatt dominerer knapt vekker hjernecellenes slumring.

Hvis den dag skulle komme hvor kvinner har overtatt samfunnet, går jeg gjerne i fakkeltog med Gundersen på mennenes vegne

Begrenset av sin egen tankemodell er Gundersen ikke opptatt av at hans eget kjønn fortsatt er i betydelig større overvekt blant professorene enn de er i undertall blant studentene (på Universitetet i Oslo er 60 prosent av studentene kvinner, mens dette bare gjelder for 31 prosent av professorene) – til tross for at kvinnene i snart 40 år har utgjort flertallet av studentene.

Han synes heller ikke å legge merke til at menn på ingen måte har mistet styringen med samfunnet. Kvinner har i gjennomsnitt lengre utdanning enn menn, men får økonomisk og karrièremessig mindre ut av å utdanne seg.

Fakkeltog på menns vegne

Det er blitt en frase for Gundersen og hans meningsfeller at det «ville vært fakkeltog i gatene» om jenter var kommet ned på en andel på 40 prosent i høyere utdanning.

Dette virker lite sannsynlig ut fra den observasjon at det – bortsett fra feminister 8. mars – ikke er mye fakkeltog å se i protest mot de samfunnsområder hvor menn fortsatt dominerer, og det er de fleste: økonomi, politikk, vitenskap, kultur og medier.

Hvis den dag skulle komme hvor kvinner har overtatt samfunnet, går jeg gjerne i fakkeltog med Gundersen på mennenes vegne.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Her er artikkelen Harriet Bjerrum Nielsen svarer på: Kristian Gundersen: Kvinnene overtar kunnskapssamfunnet

Dette er de siste ukers «guttedebatt» - om norsk skole og kjønn:

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Likestilling