Debatt

Atomvåpen spiller allerede en rolle i denne krigen

  • Adelina Trolle Andersen
    Adelina Trolle Andersen
    Doktorgradsstipendiat, Institutt for forsvarsstudier
President Vladimir Putin har varslet at han setter Russlands atomvåpen i høyberedskap. Bildet er fra en russisk militærøvelse 19. februar, der landet testet ut sine systemer for kjernevåpen.

Natos tilbakeholdenhet kan bli utfordret i tiden som kommer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ukraina-krigen stiller Nato overfor flere dilemmaer.

Et av dem er hvordan alliansen skal øke presset på Russland for å avslutte krigen, uten at det ender i en militær konfrontasjon.

Hvordan påvirker atomvåpnene dette dilemmaet?

Spørsmålet aktualiseres av at det er verdens største atommakt som er i krig. Alle våpen, også atomvåpen, står i prinsippet til disposisjon.

Og Russlands president Vladimir Putin har hintet til at det kan bli aktuelt å bruke dem.

Forsøker å avskrekke

Atomvåpnene er riktignok alltid en del av samhandlingen mellom stormaktene som besitter dem. Nato består av tre atommakter: USA, Frankrike og Storbritannia.

Alle har ubåter som konstant, også i fredstid, seiler med atomvåpen klare til avfyring. Slik forsøker Natos atomstater alltid å påvirke Russland til å avstå fra angrep.

Før var atomvåpnene en del av den stilltiende kommunikasjonen mellom atommaktene. Nå er den uttalt.

Lørdag 5. mars truet Putin med «kolossale og katastrofale følger, ikke bare for Europa, men for hele verden» dersom det ble innført flyforbudssone over Ukraina. Det er vanskelig å tolke det annerledes enn som et signal til vestlige stater om å ta hensyn til risikoen for atomvåpenbruk.

Besittelse av atomvåpen gir en mulighet til å avskrekke

Intervenerer Nato i konflikten, vet de ikke hva de møter. Putin utnytter med andre ord atomvåpnene i sitt forsøk på å påvirke vestlige staters adferd.

Besittelse av atomvåpen gir en mulighet til å avskrekke. Det gjør dem hensiktsmessige å ha. Stater avskrekker gjennom å signalisere hva de er kapable og har vilje til.

Kapabilitetene er nokså konstant. Viljen til å bruke dem må fortolkes.

Tvetydighet og indirekte trusler kan øke usikkerheten hos andre staters beslutningstagere. Høynet usikkerhet knyttet til hva slags respons egen opptreden utløser, reduserer (kanskje) risikoviljen. Formålet er å påvirke andre stater til å avstå fra å gjøre noe uønsket.

Atomstatene er påvirket

Nato synes ikke å ha avfeid Putins atomtrusler som en ren bløff. Men det er heller ikke lett å fastslå hvor påvirket de er blitt.

I dagene som fulgte Putins ordre om forhøyet atomberedskap, økte det militære styrkebidraget fra Natos medlemsstater. Enkelte eksperter har tolket dette som tegn på at avskrekking med atomvåpen ikke fungerer:

Nato er ikke påvirket av atomvåpentruslene.

Adelina Trolle Andersen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier. Andersen har vært tilknyttet forskningsprogrammet Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv siden januar 2021. Prosjektet fokuserer på endringer i amerikansk atomvåpenpolitikk og implikasjoner for nordområdene.

Samtidig vet vi ikke hvordan situasjonen hadde utfoldet seg uten atomvåpnene. Vi vet ikke hvordan Natos militære styrkebidrag i så tilfelle hadde sett ut. Aftenpostens Christina Pletten antydet i en kommentar 11. mars at Putin bruker atomvåpnene som et skjold for å muliggjøre krigen i Ukraina. Uten atomvåpnene hadde kanskje Natos militære styrkebidrag vært sterkere enn våpenleveransene?

Dessuten er det flere forhold som tyder på at Natos atomstater er påvirket av atomraslingen.

En talsperson fra Pentagon uttalte at USA utsatte en planlagt test av et missil som kan bære atomvåpen, for å «deeskalere situasjonen». Frankrikes utenriksminister ga en påminnelse om at «Russland må forstå at også Nato er en atomallianse».

Nato besluttet 24. mars å gi Ukraina beskyttelsesutstyr mot atomvåpen. Det hvite hus har satt sammen «The Tiger Team», en gruppe som utarbeider beredskapsplaner blant annet for russisk bruk av atomvåpen. Dette antas også ha vært tema på Natos toppmøte samme dag.

Farlige scenarioer

Beredskapsplanleggingen tar trolig utgangspunkt i scenarioer som gir grunn til uro.

Konflikten kan eskalere utenfor Ukrainas grenser.

En direkte militær konfrontasjon mellom Russland og Nato er uten historiske paralleller. Desto mer krevende er det å vurdere eskalasjonens gang. Eksperter analyserer, eller spekulerer, i ulike veier det kan ta.

Det farligste scenarioet vi kan stå overfor, er likevel de fleste enige om: Et Russland som blir trengt inn i et hjørne hvor atomvåpen fremstår som eneste alternativ.

Veien dit kan bli kortere etter hvert som Russland forbruker sine konvensjonelle kapasiteter i Ukraina.

Russisk bruk av atomvåpen kan også skje før en direkte konfrontasjon med Nato. Hvis Russland tror Nato er på terskelen til å intervenere militært, vil de trolig vurdere ulike alternativer for å forhindre dette. Bruk av et taktisk atomvåpen mot Ukraina i håp om at det avskrekker Nato fra militær innblanding, kan være ett av dem.

Tilbakeholdenheten kan bli utfordret

Terskelen er sannsynligvis høy. Atomvåpeneksperter vurderer det usannsynlig at Russland faktisk vil bruke atomvåpen.

Først og fremst fordi det potensielt kan være selvutslettende. I russiske doktriner heter det at atomvåpenbruk er forbeholdt situasjoner hvor statens eksistens er truet. De fleste ekspertene tolker dette som situasjoner hvor Russland blir utsatt for direkte, alvorlige angrep. Der er vi ikke nå.

Dessuten er det flere uutnyttede trinn igjen på eskalasjonsstigen. Russland har stadig flere konvensjonelle våpen de ennå ikke har tatt i bruk. Bruk av atomvåpen mot Ukraina kan også gi radioaktivt avfall som rammer russisk befolkning.

Nato ønsker ikke å komme til et av scenarioene hvor risikoen for atomvåpenbruk øker. Beslutningene Nato tar nå, kan påvirke avstanden til dem. Atomvåpnene bidrar til å forsterke frykten for å havne i direkte militær konfrontasjon med Russland. Det gjør Nato trolig mer varsomme med virkemidlene de tar i bruk.

Presset om å intervenere militært kan øke i takt med størrelsen på den humanitære katastrofen

Atomvåpnene spiller derfor allerede en rolle i krigen. Natos tilbakeholdenhet så langt kan også bli utfordret i tiden som kommer.

Krigen er uutholdelig å være vitne til. Presset om å intervenere militært kan øke i takt med størrelsen på den humanitære katastrofen. Nato må fortløpende vurdere hvilken risikovilje de skal vise i møte med russisk opptreden. Dessuten kan uhell skje.

Et russisk missil kan treffe utenfor Ukrainas grenser – og på Natos territorium. I utgangspunktet gir det grunnlag for å påberope alliansens artikkel 5 – én for alle, alle for én. Men hvem tør det over uhell når atomvåpnene spøker?

Frykten for atomkrig bidrar til å gjøre Natos beslutningstagere mer forsiktige enn sannsynligheten for bruk skulle tilsi. Det er samtidig denne varsomheten som bidrar til at bruken av atomvåpen er usannsynlig.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Så lenge Putin fortsetter å herske i Russland, kan ingen være trygge. Ingen.

  2. Putins adferdstrekk kan omtales som den diabolske triade

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Atomvåpen
  3. Militær
  4. Vladimir Putin
  5. Russland
  6. Ukraina
  7. Nato