Eksamen er et rettferdig lotteri

  • Lars J. Kirkebøen
    Lars J. Kirkebøen
Avlyst eksamen gjør det vanskeligere å vite i hvilken grad pandemien har påvirket elevenes læring, ifølge innleggsforfatteren.

At elever møter til eksamen med forskjellige forutsetninger, er ikke noe særegent i år.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kunnskapsdepartementet vil at årets eksamen i hovedsak avlyses som i 2020 og 2021. Et viktig argument er at pandemien har ført til forskjeller i undervisning, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre en rettferdig felles eksamen.

At elever møter til eksamen med forskjellige forutsetninger, er ikke noe særegent i år.

Elever har forskjellige forutsetninger hjemmefra. Forskjellige skoler gir forskjellige bidrag til elevenes læring samt deres videre utdanning og arbeidsliv.

Tilfeldig trekking har konsekvenser

Eksamen er også til vanlig i noen grad et lotteri.

Forskning viser hvordan tilfeldig trekking av elever til eksamensfag (eller eksamensform) har konsekvenser for elevenes vitnemål og for elevene på lengre sikt. Fordi noen elever har vært heldige og andre uheldige, men også fordi eksamensforberedelser har ført til varig læring.

Eksamen er imidlertid et rettferdig lotteri: Elever kan ha flaks eller uflaks med trekningen. Men trekningen er tilfeldig. Det er ikke systematisk eller forutsigbart hvem som har flaks.

Til sammenligning er standpunktkarakterene mindre tilfeldige, men kanskje mer urettferdige. Gutter får bedre eksamenskarakterer enn jenter med tilsvarende standpunktkarakter, og elever med faglig sterke medelever får bedre enn elever ved skoler med svakere resultater.

Vurderingspraksis

Slike systematiske forskjeller mellom grupper tyder på forskjeller i vurderingspraksis. En gitt prestasjon vurderes ikke likt for forskjellige elever og av forskjellige lærere.

Standpunktkarakterer utgjør over 80 prosent av karakterene på elevenes vitnemål. Dermed kan vurderingspraksis ha større betydning for elevenes vitnemål enn forskjeller knyttet til eksamen.

Forskjellene i vurderingspraksis er også store nok til at eksamenskarakterer er mer egnet enn standpunktkarakterer for å sammenligne skoler.

En viktig grunn er sannsynligvis at lærernes forventninger preges av elevene de underviser. Det kan forklare at elever som flytter til skoler med høyt skolebidrag, får høye eksamenskarakterer, men i mindre grad høye standpunktkarakterer.

Skolene fratas et hjelpemiddel

Eksamen vurderes eksternt og kan hjelpe lærere med å justere sine forventninger til elevene. I de to pandemiårene uten eksamen har standpunktkarakterene økt kraftig. Uten ekstern vurdering er det vanskelig å vite om det gjenspeiler læring eller vurdering, og om forskjeller i vurdering har økt eller på andre måter endret seg og blitt mer eller mindre urettferdige.

Ved å avlyse eksamen fratar Kunnskapsdepartementet skolene et hjelpemiddel for å sette rettferdige karakterer. Samtidig gjør de det vanskeligere å vite i hvilken grad pandemien har påvirket elevenes læring og om noen skoler eller elevgrupper er særlig hardt rammet.