Kort sagt, torsdag 3. mars

Bomberom i Kyiv. Hjelp til Ukraina. Asylsaker om konvertering. Rødt kjøtt. Forskning. Dette er dagens kortinnlegg.

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.
  • Debattredaksjonen
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten skjønnmaler krigen

Mens bomberommene i Kyiv er overfylte og det er trangt, kaldt, kaos og mangel på toaletter, driver Aftenposten med det jeg påstår er skjønnmaling av krigen.

forsiden 28. februar har avisen nemlig et bilde av et koselig og romslig rom der folk driver med yoga. Dette skal visst være et bomberom i Kyiv.

Mine foreldre bor og er i Kyiv nå. De fikk ikke plass inne i den nærmeste T-bane-stasjonen, som nå brukes som bomberom. Der er det varmt, men overfylt.

Det andre bomberommet i nærheten var kaldt og skittent, og mine foreldres naboer, som var der dagen før, kom tilbake forkjølet og syke.

Jeg vil derfor spørre Aftenpostens reportere og andre som var involverte i å plassere yoga-bildet på avisens forside: Kan Aftenposten skaffe plass til mine foreldre på dette fine og romslige bomberommet?

Tanja Kalchenko, født og oppvokst i Ukraina


Ukraina trenger hjelp

Jeg er en ukrainer bosatt i Norge. Russland bomber landet mitt. Ingen steder er trygge i Ukraina. Det er forferdelig. Foreldrene mine er i Ukraina.

Russlands angrep er et grovt brudd på folkeretten. Når man først begynner å endre nasjonale grenser med militærmakt, kan det bli vanskelig å stoppe.

Norge og andre vestlige land må reagere knallhardt. Nå er det bare vestlige land som kan sørge for at krigen blir et tapsprosjekt for Russland. Russland og russiske borgere og selskaper bør, så langt loven tillater, utestenges fra internasjonal handel, finans, idrett og reiser. Oligarkers eiendommer bør beslaglegges og bankkontoer fryses.

Dette vil også ramme noen av dem som ikke har bidratt til krigen. Det er synd, men det er mer synd på ukrainere som må gjemme seg i bomberom.

Tiltakene vil også ramme vestlige lands økonomi, men det er prisen vi må betale for å unngå en ny verdenskrig. Dette handler ikke bare om Ukraina.

Det handler om universelle verdier, som selvbestemmelse og nasjonal frihet. Det er nå vi har muligheten til å påvirke hvilken retning verdenshistorien skal ta.

Gaiane Nuridzhanian, jurist spesialisert i folkerett


Dobbeltmoralske Nato-land

Natos generalsekretær uttaler at det er lenge siden vi har sett en slik krig. Men Nato-land har for eksempel nettopp hatt 20 år med krig i Afghanistan og angrepet Libya. Forskjellen er at da var det Nato-landene som var angriperne. Disse krigene har ført til enorme humanitære katastrofer og ødelagt land fullstendig.

Denne gangen har igjen Nato vært aggressive. De har presset seg stadig nærmere Russlands grenser og holdt fast på sin rett til å utplassere atomvåpen der. Varslingstid er viktig ved atomangrep, så Russland har all grunn til bekymring. Slike våpen kan også brukes til trusler og politisk press.

Under Cuba-krisen i 1962 erklærte USAs president John F. Kennedy at han ville gå til atomkrig for å hindre at Warszawapakten installerte atomraketter på Cuba. Nå står Nato på den andre siden selv.

Jeg synes dette er dobbeltmoral og viser Nato-lands ustoppelige aggressivitet. Det er vel ikke noe annet land som har startet/initiert så mange kriger etter andre verdenskrig som USA.

Olav Flaten, Mjøndalen


Oberstløytnanten blir et nyttig redskap for Putin

Tormod Heier, oberstløytnant og forskningsleder ved Stabsskolen/Forsvarets høyskole, har en kronikk i Aftenposten som ikke bør stå uimotsagt.

Hans innlegg er et klart angrep på Vestens og Natos strategi i Ukraina-konflikten.

Han anklager disse for å hausse opp stemningen og skape ytterligere krigsfrykt ved de åpne avsløringene om Putins kolossale militære oppladning langs Ukrainas grenser.

Han snakker om Vestens hemmelige tjenester og alarmerende etterretningsrapporter og at dette hindrer dialog.

Skulle ikke vi få vite om Vladimir Putins sabelrasling i et omfang som er uten sidestykke siden andre verdenskrig? Hvem er det som hele tiden har tilbudt dialog og samtaler?

Vi ser alle hva som er skjedd: Ingen kan rokke ved Putins egen agenda. Det er kun militærmakt som teller. Dessverre for Ukraina er ikke Vesten i stand til å redde landet fra en massiv invasjon.

I den militærpolitiske debatten blir Tormod Heier et nyttig redskap for Putin i opinionsdannelsen i vest.

Gunnar Langlo, Bergen


Une forholder seg lojalt til Høyesterett

I Aftenposten 23. februar kritiserer Olav Fykse Tveit, Kari Veiteberg og Berit Hagen Agøy fra Den norske kirke Utlendingsnemndas vurderinger i asylsaker om konvertering.

Uenighet om hvem som bør tros på at de har konvertert, og hva konvertitter risikerer i sine hjemland, er en ærlig sak. Det spesielle i dette innlegget var imidlertid at de tre gjennom en selektiv sitatbruk ga inntrykk av å ha Høyesterett bak seg i sitt syn.

De siterte dette fra en dom fra juni i fjor: «I en særlig stilling står uttalelser fra prester i Den norske kirke og fra andre med religionsfaglig kompetanse. Dersom uttalelser fra slike personer gjelder religionsfaglige spørsmål, må de tillegges betydelig vekt.»

Men i samme dom står også dette: «Samtidig er det ikke til å komme bort fra at også prester vil kunne bli påvirket av å ha en nær relasjon til de personene saken gjelder, og at dette kan påvirke deres syn på saken. Det må dessuten tas hensyn til at prester som regel bare vil være kjent med sakens faktum gjennom de opplysningene de har fått fra asylsøkeren eller representanter for denne, og at de derfor normalt ikke vil ha det brede bildet som utlendingsmyndighetene har.»

Det står at det er vanskelig å gi eksakte anvisninger på hvilken vekt presters vitneprov skal tillegges. Utgangspunktet vil være troverdigheten av asylsøkerens forklaring. Jo svakere denne er, jo mer skal det til før vitneforklaringer blir avgjørende. «Dette gjelder også for forklaringer fra prester og andre med religionsfaglig bakgrunn», skriver Høyesterett i dommen.

Flertallet ga Une medhold, også i den konkrete enkeltsaken. I en pressemelding uttalte da Olav Fykse Tveit: «Når ekteparet i denne saken likevel ikke blir trodd på sin konvertering, selv om prestenes vitneforklaring om dette regnes som troverdig, er det svært skuffende.»

Dommer fra Høyesterett er en viktig rettskilde som Une forholder seg korrekt og lojalt til, selvsagt også denne.

Øyvind Havnevik, avdelingsdirektør, Utlendingsnemnda (Une)


Rødt kjøtt til besvær

I Aftenposten 14. februar presenterer professor Lars Thore Fadnes og kolleger ved Universitetet i Bergen sin nye «kostholdskalkulator», som skal gi oss et lengre liv, samt en optimal diett med belgvekster, fullkorn og nøtter, og der rødt kjøtt er helt utelatt.

Som støtte for sine funn viser de til en global helsestudie (GBD 2017), som anslo at usunn mat fører til 11 millioner dødsfall årlig. I studien rangeres 15 matvaregrupper etter risiko. For lite fullkorn og frukt og for mye salt forårsaket 8,5 millioner av dødsfallene. Rødt kjøtt var rangert sist.

En ny GBD-studie viste tilsvarende for Vest-Europa.

Fadnes hevder at redusert inntak av rødt kjøtt gir kraftig utslag på levealder. Dette bekreftes ikke av deres resultater, der halvert forbruk fra 20 års alder vil gi åtte måneder lengre liv. Levealderen i Norge har økt mer enn dette siste tiår uten endret kjøttforbruk.

Den optimale dietten er basert på importert mat. Det har lenge vært advart om økt usikkerhet for tilgang på mat som følge av klimaendringer og politisk uro.

Hvor lenge skal forskere fortsette å finregne på perfekte dietter? Det er på høy tid med en realitetsorientering.

Laila Aass, forsker, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)


Forskningens kompleksitet

I Aftenposten 22. februar skrev Solvor Mjøberg Lauritzen og Margareta Matache om «et norskfinansiert forskningsprosjekt» som skulle «undersøke den ortodokse kirkes rolle i inkludering av romer» i Romania.

I en redigert versjon fra 23. februar skrev de at «kirken gjorde alt som sto i deres makt for å forhindre forskning om slaveriet». De spurte: «Hva gjør forvalterne av EØS-midlene for å sikre forskningens frihet så hele sannheten om romers historie kommer frem»?

Vi er involvert i det omtalte prosjektet, The Role of Religion and Religious Actors in Roma Social Inclusion: Towards a Participatory Approach (Pari).

Prosjektet støtte på problemer da en metropolitt (erkebiskop) i Den rumensk-ortodokse kirke trakk sitt samtykke til å delta. Kirkehierarkiet nektet siden alle sine teologer og prester å delta i prosjektet.

På bakgrunn av dette har prosjektteamet nå fått godkjent en omarbeidet prosjektbeskrivelse om religion og religiøse aktører i bredere forstand.

Prosjektet beholder finansieringen. Forskningen på slaveriet har samme omfang som opprinnelig planlagt og ble i liten grad forsinket av prosessen.

Som Lauritzen og Matache erkjenner i versjonen fra 23. februar, lyktes ikke Den rumensk-ortodokse kirke å fjerne slaveriet fra prosjektet.

Men beskrivelsen av Pari som «norskfinansiert» gir feil inntrykk. Prosjektet ble initiert fra Lucian Blaga Universitet i Sibiu i Romania med VID vitenskapelige høgskole i Norge som partner. Det er finansiert gjennom de norske EØS-midlene (85 prosent) og det rumenske statsbudsjettet (15 prosent).

Den bilaterale innretningen av Pari, som andre prosjekter finansiert gjennom de norske EØS-midlene, bidro til videreføringen av prosjektet uten Den rumensk-ortodokse kirkes offisielle samarbeid.

Lauritzen og Matache brukte prosessen rundt Pari for å illustrere hvordan Den rumensk-ortodokse kirke motarbeider anerkjennelse av slaveriet. Prosessen kan også nyansere bildet. Noen av forskerne som initierte Pari, er aktivt engasjerte i kirken.

Vårt utgangspunkt er at religion og religiøse aktører spiller mer komplekse roller enn prosesser på kirkelig toppnivå skulle tilsi.

Stephanie Dietrich, professor, Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID vitenskapelige høgskole

Bjørn Hallstein Holte, postdoktor, Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID vitenskapelige høgskole

Annette Leis-Peters, professor, Senter for diakoni og profesjonell praksis, VID vitenskapelige høgskole

Inger Marie Lid, professor, Fakultet for helsefag, VID vitenskapelige høgskole

Tor Slettebø, professor, Fakultet for sosialfag, VID vitenskapelige høgskole