Debatt

Det moderne samfunnet strever. Kristen etikk kan hjelpe.

  • Joel Halldorf
    Joel Halldorf
    Teolog og forfatter
Både kristendemokratiske partier og alle andre som er inspirert av kristne verdier, har et viktig ærend, mener Joel Halldorf.

Nasjonalisme. Ensomhet. En følelse av at samfunnet rives i stykker. Hva kan en kristen forankret politikk si om disse truslene?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kristenfolkets tap av makt er spektakulær, mener kommentator Frank Rossavik i Aftenposten. Han gjør seg interessante refleksjoner både om Kristelig Folkeparti (KrF) og kirken.

Det er verdt å analysere hvem som mister makt, men Rossaviks tekst tvinger frem et langt viktigere spørsmål: Er kristen etikk relevant i et moderne og mer sekularisert samfunn?

Brennbare temaer og nye trusler

Både KrF i Norge og det tyske partiet Den kristeligdemokratiske union (CDU) har gått tilbake i høst. På tross av det tror jeg at den beste tiden for en politikk som er basert på kristen etikk, er nå. Den må fornyes, men hvis det skjer, kan en politikk med røtter i det kristne livssynet svare på spørsmålene vi som samfunn, strever med i dag.

Det er sant – og prisverdig – at vi lever i et pluralistisk samfunn der kristne ikke kan forvente at alle blir med i Kirken. Men alternativet til det gamle kristne enhetssamfunnet er ikke en stille og politisk passiv kirke. Det er en engasjert og debatterende kristen tro.

Pluralisme og mangfold krever av oss alle at vi deltar i debatten basert på vår dypeste overbevisning, ikke ved å skjule den.

Joel Halldorf er førsteamanuensis i kirkehistorie, forfatter og skribent for blant andre Expressen og Fokus i Sverige og tilknyttet tenketanken Skaperkraft i Oslo.

En politikk som henter næring fra kristne verdier, er relevant for de mest brennende spørsmålene i vår tid. Kristendemokratiet har lenge vektlagt familiepolitikk og menneskeverd. Det er fortsatt viktig, samtidig dukker nye trusler opp.

Truslene inkluderer nasjonalisme, en følelse av at samfunnet rives i stykker og rapporter om økende ensomhet. Hva har en kristen forankret politikk å si om dette?

Høyrepopulismen tjener på ensomhet

I begynnelsen skapte Gud mennesket, og sa deretter at det ikke er godt for mennesket å være alene (1 Mos 2:18). En politikk basert på det kristne menneskesynet har dermed to brennpunkter: At hvert menneske er uendelig verdifullt, og at vi trenger fellesskap for å leve fullverdige liv. I ensomhet lider vi – slik mange av oss ble tvunget til å lære under pandemiens isolasjon.

Dette menneskesynet kalles ofte personalisme. Mens individualisme fokuserer på vår uavhengighet, insisterer personalisme på at mennesket er et fellesskapsvesen.

I ensomhet lider vi – slik mange av oss ble tvunget til å lære under pandemiens isolasjon.

Hovedprosjektet til de skandinaviske velferdsstatene var å frigjøre individet fra undertrykkelse og sikre alle nok penger til å kunne velge sitt eget liv. Det var viktig i sin tid, men i dag føler mange av oss at penger og valgfrihet ikke er nok. Det finnes en uro for at noe av fellesskapet er tapt, og med det en økende følelse av ensomhet.

Høyrepopulistene henter næring fra denne ensomheten, og mener at nasjonen bør bringe oss sammen i fellesskap. Men nasjonen er for stor til å kunne tilby oss virkelige relasjoner.

En kristent forankret politikk

Det trengs konkrete relasjoner og små fellesskap. Dette inkluderer familien, nabolaget, bygda, kvartalet, foreninger, idrettslag, kirker og andre trossamfunn.

Vi trenger noe utover individualisme og nasjonalisme: en politikk som slår fast at vi er fellesskapsvesener. Vi trenger en politikk for et sterkt sivilsamfunn og de små fellesskap. Politikken bør ikke redusere mennesket til et isolert individ eller til en dråpe i det anonyme havet av mennesker.

Både kristendemokratiske partier og alle andre som er inspirert av kristne verdier, har derfor et viktig ærend. En kristent forankret politikk bør være en fellesskapspolitikk. Ikke for den lukkede og eksklusive nasjonalstaten, men for mylderet av relasjoner og fellesskap som bygger vårt samfunn. Det som gjør demokratiet mulig, og gir mening til våre liv.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kristendom
  2. Trossamfunn
  3. Familiepolitikk
  4. Politikk
  5. Livssyn
  6. Høyrepopulisme