Debatt

Forskningsrådet kveler satsingen på barns vitenskapelige utvikling. Det er uholdbart.

  • Tuva Bjørkvold
    Ressurslærer for Nysgjerrigper og førsteamanuensis, Oslo Met
  • Gro Wollebæk
    Ressurslærer for Nysgjerrigper og lærer, Bøleråsen skole
  • Marte Blikstad-Balas
    Tidligere jurymedlem for Nysgjerrigper og professor, Universitetet i Oslo
  • Jonas Stein
    Leder, Akademiet for Yngre Forskere og førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø
Gjennom Nysgjerrigper får elevers hverdagsspørsmål vitenskapelige ben å gå på. Disse bena er uvurderlige for å bli kritiske borgere resten av livet, skriver artikkelforfatterne.

Forskningsrådet kutter kraftig i finansieringen. Nysgjerrigper er truet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nysgjerrigper, Forskningsrådets forskerkonkurransen for barn, står i fare for å forsvinne. Finansieringen fra Kunnskapsdepartementet har vært lik i årevis, og i år kutter Forskningsrådet så kraftig at det ikke lenger vil bli tilbudt en forskningskonkurranse for barn.

Også forskningsmagasinet blir lagt ned.

Hvordan kan dette skje når utforskning, kritisk tenkning og nysgjerrighet er mer aktuelt i skolen og samfunnet enn noen gang? Hvordan kan Forskningsrådet våge å kvele en satsing på barns vitenskapelige utvikling? Dette er et korttenkt kutt med vidtrekkende konsekvenser.

Kritiske borgere

Norge er i en særstilling internasjonalt ved å ha en forskerkonkurranse for barnetrinnselever. Satsingen kalles Nysgjerrigper. Konkurransen har foregått siden 1990, på tvers av fag, organisert av Forskningsrådet.

Hvert år deltar tusenvis av elever ved å utforske egne problemstillinger. Gjennom Nysgjerrigper får deres hverdagsspørsmål vitenskapelige ben å gå på. Disse bena er uvurderlige for å bli kritiske borgere resten av livet.

I tillegg utgir Nysgjerrigper et vitenskapelig forskningsmagasin, tilpasset barnetrinnet, i et opplag på 125.000.

Gjennom dette arbeidet skaper Nysgjerrigper en kultur for at elever kan og bør utforske det som er viktig for dem. Og fordi elevenes forskning blir publisert, kan alle ta del i hva som rører seg hos elevene i dag.

Springbrett til læring

Skolen er midt i innføringen av en ny læreplan, Kunnskapsløftet 2020. En sentral hensikt bak reformen er å gjøre skolen mer relevant for elevene, både i et nåtidig og et fremtidig perspektiv.

Elevene skal oppleve at det de lærer på skolen, fremstår som betydningsfullt. Ett av grepene for å få til dette, er å innføre utforskende arbeidsmåter i alle fag.

Utforskende arbeidsmåter innebærer å la elever bruke nysgjerrigheten sin systematisk for å lære. Springbrettet til læring blir dermed noe elevene lurer på, fra deres eget ståsted og interesse.

Ordet «utforsk» står 254 ganger i ulike varianter i læreplanen, i alle fag.

Skolen skal i stor grad handle om å undersøke, teste ut, undre seg, systematisere, stille spørsmål og argumentere for tankene sine.

Dagens skole skal derfor være helt annerledes enn den der barna lærte «Fifi så los». Den begynner med barn som stiller spørsmål. Den fortsetter ikke med læreren som svarer. Den fortsetter med læreren som legger til rette for at elevene kan utforske spørsmålet.

Dagens skole skal være helt annerledes enn den der barna lærte «Fifi så los»

Utforskning for hele klassen

La oss gi et eksempel. Marcus (10) spurte: «Hvorfor går vi på skolen?» Læreren valgte å svare: «Det kan vi forske på. Hvorfor tror du barn går på skolen?» Spørsmålet ble snudd til utforskning, og klassen jobbet i ukevis for å nærme seg svaret.

Marcus og de andre elevene i 5C satte opp hypoteser for hvorfor de går på skolen. De mente de gikk på skolen fordi foreldrene måtte plassere dem et sted når de voksne var på jobb. Det kunne også være de var på skolen for å få venner eller å få en jobb som voksen.

For å undersøke hypotesene sine systematisk intervjuet elevene flere hundre barn og voksne, leste i Norges lover og gikk i 5. klasse på andre typer skoler.

Spørsmålet fra Marcus, som essensielt og tett på livet, ble dermed gjort om til tema for utforskningen for hele klassen. Fordi klassen sendte rapporten til forskningskonkurransen Nysgjerrigper, ble forskningen til elevene lest på nasjonalt nivå. De fikk oppmerksomhet om et viktig tema og tro på at deres tanker var viktige.

Elendig timing!

Vi som skriver dette, har alle lang erfaring med skole og utforskende arbeidsmåter. Vi er opptatt av at elever skal ha reell mulighet til å utforske problemstillinger de selv har laget. For nettopp dette er en sentral del av både den nye læreplanen og det å bli en god samfunnsborger som kan forholde seg kritisk og reflektert til verden.

Vi synes timingen for å kutte i det eneste systematiske tilbudet for barn som vil forske i skolen, ikke kunne vært verre!

I en verden som i stadig større grad preges av alternative fakta og motstand mot vitenskapelige metoder, har vi ikke råd til å ta fra barn muligheten til å være en nysgjerrigper.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Mangler inntil 2 milliarder kroner. Varsler nye kutt i forskning.

  2. Toppforskere står klare. Men plutselig mangler en halv milliard kroner: – Ekstremt demotiverende

Les mer om

  1. Forskning
  2. Barn
  3. Kunnskapsdepartementet