Debatt

Vold og overgrep tar ikke ferie. Sårbare barn måtte også hjem til jul.

  • Sandra Barjaktarevič Midbøe
    Sandra Barjaktarevič Midbøe
    Medlem, Redd Barnas medlemsstyre
Ett av tjue barn har opplevd seksuelle overgrep, skriver innleggsforfatteren.

For altfor mange barn er hjemmet alt annet enn en trygg havn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?» Dette spørsmålet stilte Kristin Clemet i sin søndagskommentar i Aftenposten 27. desember. Hun tar der opp mange ulike spørsmål, men blander sammen to grupper med svært forskjellige behov.

Tallenes tale er klar

Vold mot barn kan være fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold eller omsorgssvikt. Frem til 1987 hadde foreldre en såkalt «refselsesrett». Da denne ble avskaffet, falt all fysisk avstraffelse for å disiplinere og oppdra barn inn under voldsdefinisjonen.

Uevo (Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten) er en nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Ifølge rapporten som kom i 2019, har ett av fem barn blitt utsatt for vold i hjemmet minst én gang.

Samme undersøkelse viser at 5 prosent av alle barn i Norge har «opplevd alvorlig fysisk vold som å bli sparket eller banket opp av en voksen i hjemmet». 20 prosent har opplevd psykisk vold fra sine foreldre. Ett av tjue barn har opplevd seksuelle overgrep.

Skolen må gjenkjenne tegn på vold

«Skolens primære oppgave kan ikke være å beskytte barn og unge mot deres egne familier», skriver Clemet. Utsagnet bærer preg av at hun mener at skolen blir ilagt et for stort ansvar hva gjelder barns oppdragelse, noe som er et viktig og ikke minst politisk spørsmål. Men Clemet synes å blande sammen dette spørsmålet med hvorvidt skolen har et ansvar for å fange opp og hjelpe barn som blir utsatt for vold hjemme.

At ett av fem barn har opplevd vold hjemme, er et alarmerende høyt tall. Ikke fordi det nødvendigvis betyr at alle disse barna er avhengig av skolen for å oppnå en tilfredsstillende livskvalitet. Men for noen barn er forholdene hjemme traumatiserende.

Det er svært begrenset hva barn har mulighet til å gjøre med egen situasjon

Uansett om dette i realiteten gjelder ett av fem eller ett av tjue barn, må det være en prioritet at skolene skal læres opp og trenes i å gjenkjenne tegn på at barn blir utsatt for vold. For vet du hva? Bare om lag halvparten av barn som blir utsatt for vold, har fortalt det til noen. Kun én av fem har vært i kontakt med en profesjonell hjelper, som for eksempel en helsesykepleier eller barnevernsarbeider.

For å kunne forebygge og stoppe vold mot barn er kunnskap blant de som jobber med nettopp barn, ett av våre viktigste verktøy.

De voksnes ansvar

Barn som ikke har det bra hjemme, er uten tvil en av våre mest sårbare grupper. Det er svært begrenset hva barn har mulighet til å gjøre med egen situasjon. Og det er voksnes ansvar å avdekke vold mot barn.

Spørsmålet om hvor involvert skolen bør være i barns oppdragelse, må ikke blandes sammen med skolens og andre arenaers ansvar for å fange opp barn som ikke har tilfredsstillende levevilkår hjemme.

«Heldigvis er hjemmet fortsatt en trygg og god havn for de aller, aller fleste, også i julen», skriver Clemet. Men dessverre er hjemmet, for et altfor høyt antall barn, ikke en trygg havn. Og det må vi jobbe for å endre.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Har du hørt om gutten som ble oppdratt som en hund?

  2. Hva er grunnene til at barnevernet overtar omsorgen for barn? Det vet vi lite om. Nå vil forskere finne svar.

Les mer om

  1. Debatt om sårbare barn
  2. Overgrep
  3. Barn
  4. Vold
  5. Jul