Unødvendig smittespredning i skolen
Strategien for hurtigtesting i skolen bør justeres. Dagens anbefalte løsning vil gi vesentlig mer smitte enn nødvendig.
Etter skolestart på grønt nivå har deltavarianten av koronaviruset spredt seg svært raskt i skolen. Det burde ikke være noen overraskelse. Uvaksinerte elever med mange nærkontakter og et svært smittsomt virus gir mange smittede. Mange skoler opplever nå at store deler av klasser blir smittet, og også at skolene må stenge helt eller delvis.
For å begrense smitten og tilby en mest mulig normal skolehverdag for de yngste begynte man denne uken å bruke hurtigtester i stor skala. Massetesting åpner for at smitteutbrudd kan oppdages tidlig. Men mye tilsier at vi bør behandle positive testsvar på en annen måte enn vi gjør i dag.
Interessante funn
I vår undersøkte min forskningsgruppe (i samarbeid med Royal Statistical Society covid-19 Task force) effekten av ulike strategier for bruk av hurtigtester ved gjenåpningen av barneskoler i England. Ved hjelp av datasimuleringer ble strategiene vurdert både med hensyn til smitteutvikling og tapte skoledager.
Resultatene er ikke fagfellevurdert ennå, men gir interessante funn som kan være relevante i Norge nå.
Jeg vil særlig trekke frem følgende funn:
- Jevnlig hurtigtesting én til to ganger i uken kan være et svært nyttig supplement til vanlig symptomatisk testing og smittesporing. Brukt rett kan det avdekke smitte tidlig og begrense utbrudd.
- For å stanse smitteutbrudd tidlig bør et smittetilfelle utløse karantene som kan avsluttes ved negativ PCR-test – for hele klassen og nærkontakter.
FHIs veileder for hurtigtesting i skolen sier imidlertid pr. i dag at man ved et positivt testsvar kun isolerer og PCR-tester den enkelte eleven, ikke klassen. Videre sier den at nærkontakter som alt tar del i den faste hurtigtestingen, ikke behøver å inkluderes i ytterligere smittesporing. Dette virker underlig.
Våre beregninger tilsa at mye av verdien av disse hurtigtestene forsvinner dersom man ved et positivt svar kun isolerer og PCR-tester den enkelte eleven og ikke hele klassen. I scenarioene vi så på for England kunne en slik tilnærming føre til at 25–40 prosent av elevene i gjennomsnitt ble smittet i løpet av en seks ukers periode. Til sammenligning førte strategiene basert på isolasjon og PCR-testing av klassen til at 5–10 prosent ble smittet i løpet av samme periode.
Lavere følsomhet
Hurtigtester har lavere følsomhet enn PCR-tester overfor positive smittetilfeller. De er derfor ikke egnet til å fange opp smitte tidlig i sykdomsforløpet, mens virusmengden i kroppen fortsatt er liten. Å bruke disse testene til å avkrefte smitte hos nærkontakter er derfor utenfor hurtigtestenes egnede bruksområde. En PCR-test oppdager mindre virusmengder og vil være vesentlig mer hensiktsmessig for å oppdage smitte tidlig.
Hurtigtestenes styrke ligger i deres potensial for massetesting. Ved et utbrudd kan man ikke forvente at en hurtigtest fanger opp alle de positive tilfellene i en skoleklasse, men man kan forvente at den fanger opp noen av dem. Dersom man ved et positivt svar kun isolerer og PCR-tester den enkelte eleven og ikke hele klassen og nærkontakter, risikerer man derfor et større smitteutbrudd.
Med en justert teststrategi ved positiv hurtigtest er det grunn til å tro at vi kan oppnå et vesentlig lavere antall smittede barn samtidig som vi begrenser tapte skoledager. Dette vil åpenbart være til fordel for alle, ikke minst skolebarn som allerede har betalt en høy pris og nå utsettes for massiv smitte.
