Debatt

Kort sagt, fredag 25. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Elbil. Manglerudtunellen. Radikalisering. Fritidsbolig i Sverige. Elektrifisering. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Elbilsatsingen i Norge er feilslått

Elbilsatsingen i Norge er både overdrevet og unødvendig!

Det gir ingen miljøgevinst å bytte ut en fossilbil med en elbil. Britiske og nederlandske forskere mener det i mange tilfeller er fossilbilene som er de mest klimavennlige. Spesielt setter produksjonen av elbilbatterier meget store klima- og miljøskadelige avtrykk.

Min ti år gamle fossilbil kan, med en kjørelengde på 7000 km pr. år, fortsette å kjøre i minst 15 år til før den har avsatt et tilsvarende klimaavtrykk som en elbil har gjort allerede før den kommer ut fra fabrikken.

Oppfordringen til folk må være å fortsette å kjøre fossilbilen sin til den er utslitt!

Tunge elbiler sliter mer på veiene og virvler opp mer helseskadelig veistøv enn fossilbiler. Strømavgifter for elbillading må derfor minst tilsvare veiavgifter for fossilbiler.

En Tesla med piggdekk, som har en kjørestrekning på 75 km til og fra jobb, kan virvle opp over 100 kg asfalt og asfaltstøv i løpet av en vintersesong.

Det brukes millioner av kroner til ladestasjoner på steder der det har vært beboerparkering. Det fører til at beboere som har betalt for parkeringsplass, har problemer med å finne en. Også beboere med elbil reagerer på dette.

Skal elbilene fortsatt få kjøre i kollektivfelt – til stor frustrasjon for bussjåfører? Skal den urettferdige ordningen med at det kun betales en liten symbolsk sum ved bompassering for elbiler, få fortsette?

I dag sponses elbilene med mange milliarder bare ved å slippe avgifter. Disse pengene kunne vært brukt på kollektivtransport, sykkelveier og mye annet fornuftig.

Argumentene for elbilfordeler går stort sett på at forurensningen må reduseres. Dessverre klarer ikke elbilfantastene i Norge å se det globale perspektivet. Vi fjerner ikke verdens miljøproblemer ved at det blir renere luft i byene i Norge. Realiteten er derimot at vår voldsomme satsing på elbiler påfører andre land store miljøproblemer.

Det er på tide at alle elbilfordelene opphører.

Geir Martinussen, elektroingeniør og tidligere universitetslektor i matematikk


Bygg Manglerudtunellen nå!

Bare Fremskrittspartiet ønsket at E6 Oslo Øst Manglerudtunellen skulle prioriteres i Nasjonal transportplan. Samme dag som saken ble behandlet i Stortinget, møtte elever fra Høyenhall skole og beboere i området opp utenfor Stortinget med dette budskapet: Trafikken kveler oss!

De som har dagens vei dundrende gjennom sitt nærmiljø, må slite med støy og dårlig byluft hver dag. Situasjonen er helt uholdbar. En ny tunnel ville løst problemet. Likevel har Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV i Oslo lykkes i stanse byggingen fordi de mener en bedre veiløsning vil øke trafikken i Oslo.

På denne måten holder de innbyggerne som gisler for en politikk som er basert på å skape kø, kork, kaos og støy for at bilistene ikke skal kjøre. Bilistene kommer ikke til å slutte å kjøre, men skadevirkningene for beboerne vil bli enorme.

Det er ekstra skuffende at regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre ikke ønsket Manglerudtunellen. Saken kunne nemlig vært løst ved å gjennomføre en statlig planprosess, slik Frp foreslo i Stortinget. Dette ville ha overkjørt motstemmene i Oslo. Det ville ikke regjeringspartiene, men tidligere i år gjorde regjeringen akkurat det på E134 i Lier kommune.

Det koker altså ned til at ingen, bortsett fra Frp, ønsker å bygge Manglerudtunellen.

Jon Helgheim, stortingsrepresentant (Frp)


Flere, ikke færre forestillinger om radikalisering

I mottagelsen av Vega Scenes norgespremiere på teaterstykket Jenta med bombene er det kommet innsigelser til stykkets aktualitet.

Bak forestillingen står et kunstnerisk team som i samarbeid med spesialister på området, har undersøkt drivende faktorer i radikalisering av ungdom.

Forskningen viser at den politiske motivasjonen ofte er det siste skrittet før noen begår eller planlegger en ekstrem handling. Replikkene i stykket er hentet fra ulike tilfeller av terrorplanlegging og aksjoner i Vesten.

EUs siste publikasjon fra Radicalisation Awareness Network er tydelig på at den unge terroristen ofte ledes av en opplevelse av å bli marginalisert av nærsamfunnet eller i nære relasjoner. At hen, alene eller som en del av en gruppe, føler seg som et offer, enten det er reelt eller en forestilling om å være et offer.

Følelsen av gruppetilhørighet scorer lavt. Under den pågående pandemien øker isolasjonen blant unge. Derfor må vi snakke om radikalisering igjen og igjen, på mange ulike måter. Å hevde det motsatte er å begrense kunstens ytringsrom og aktualitet. Det er kanskje mye farligere?

Hege Aga Edelsteen og Katinka Rydin Berge, kunstnerisk ledelse for teater på Vega Scene


Nå må det bli lettelser på grensen

Vi er mange som har hus eller hytte i Sverige. Selv har vi en eiendom rett over grensen. Før jul i fjor var siste gang vi besøkte den. Det sier seg selv at behovet for nødvendig tilsyn og vedlikehold nå er stort.

I fjor var vi ikke vaksinert, og smitten var temmelig høy i Sverige. Likevel, ved å vise dokumentasjon på at vi eier eiendom i Sverige, kunne vi da i det minste dra på dagsbesøk og få utrettet litt. Nemlig ved å dra korteste vei – frem og tilbake over grensen på Kornsjø.

I år er vi begge fullvaksinert, og smitten er betydelig lavere på den andre siden av grensen. Likevel tvinges nå vår gruppe, som har nødvendige ærend i Sverige, til å returnere via Svinesund. Det vil si til en flaskehals med timelange køer, sammen med alle de som bare har vært på handletur i Sverige.

Når vi dokumenterer at vi har eiendom over grensen, vil jeg slippe å diskutere med en norsk politibetjent om reisen vår virkelig er «nødvendig». Det er nødvendig å sjekke at innbrudd ikke har skjedd, at varmereguleringen fungerer, at gnagerinvasjon ikke er på gang, erstatte en ødelagt teglstein, rense takrenner for løv, klippe gresset og så videre.

Mens regjeringen for øyeblikket letter innreise for sommerens sesongarbeider i landbruket og lar uvaksinerte studenter og kjærester også fra land med høye smittetall uten problemer komme hjem, er Norge nærmest et lukket land for oss med fritidsbolig i nabolandet.

Vi er ca. 20.000 personer, og vi er luta lei av å bli ignorert av våre norske styresmakter, mange av dem vestlendinger og sørlendinger. Både svenskegrensen og grenseboerne faller derfor som oftest utenfor regjeringens horisont. Spesielt i det sørøstlige hjørnet av Norge er det økende irritasjon over dette.

Steinar Løberg, grenseboer med fritidsbolig i Sverige


Dyr og dårlig utredet elektrifisering

Mitt innlegg om at elektrifisering av oljeplattformene gir utslipp og naturinngrep (15. juni) har skapt debatt i Aftenpostens kommentarfelt.

Elektrifisering av sokkelen er ikke nødvendig for at Norge skal nå sitt klimamål for 2030. Det er fordi klimamålet skal oppfylles i samarbeid med EU. Utslippene fra oljevirksomheten er en del av EUs system for klimakvoter.

I Energimeldingen skriver regjeringen at effektene av elektrifisering på europeiske og globale utslipp er «usikre» og «må forventes å være begrenset». Tar vi med planer nær beslutning, vil utslippene fra oljevirksomheten i 2030 uansett bli 29 prosent lavere enn i 2005. Spørsmålet er om det er god klimapolitikk å øke til 50 prosent kutt innen 2030, som Stortinget har bedt om.

Når Stortinget skjerper målet om oljenæringens utslippskutt, øker tiltakskostnaden opp til 8000 kroner pr. tonn redusert CO2. Til sammenligning legger regjeringens klimaplan for 2021–2030 opp til at utslippsprisen i petroleumssektoren skal økes til 2000 kroner pr. tonn CO2 i 2030.

Når staten attpåtil tar det meste av regningen for både storstilt elektrifisering og utbygging av strømnettet, kan oljeselskapene le hele veien til den grønne investeringsbanken.

Lars H. Gulbrandsen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Elbil
  3. Klimapolitikk