Debatt

Hvordan unngå at boliger blir bygget i rasutsatte områder?

  • Mari Helen Gulsvik
    Eiendomsadvokat og partner, Advokatfirmaet Selmer
  • Eyvind Borgaard
    Eiendomsadvokat, Advokatfirmaet Selmer

Ti personer omkom i skredet i Gjerdrum den 30. desember. Foto: Dan P. Neegaard

Bør regjeringen gi innsigelsesinstituttet en styrket rolle?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tragedien i Gjerdrum viser hvor viktig det er å kartlegge og sikre grunnforholdene i forkant av boligbygging. Plan- og bygningsloven inneholder en rekke regler om hvordan man skal utrede og håndtere utfordrende grunnforhold. Men er reglene gode nok?

Kommunen er planmyndighet, og har det overordnede ansvaret for at samfunnssikkerheten ivaretas i planarbeidet. Som oftest fremmes reguleringsplanforslag etter privat initiativ. I praksis er det derfor opp til de private forslagsstillerne å gi kommunen et tilstrekkelig grunnlag for å beslutte om det kan bygges.

Vurderingene kommunen skal ta, og spørsmålene de må stille private og offentlige underveis i byggeprosessen, krever ofte at saksbehandlere har ekspertise på skredfare. Slik kompetanse har kun et fåtall av kommunene.

Er det behov for å endre dagens regelverk eller praktiseringen av det?

Kommunens ansvar å følge opp risiko

Private reguleringsinitiativ igangsettes slik:

  1. Det avholdes et oppstartsmøte mellom utbygger og kommune
  2. Alle berørte rettighetshavere varsles
  3. Planoppstart kunngjøres i mediene

Noen reguleringsplaner kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Da krever kommunen at privat forslagsstiller utarbeider et planprogram som sendes på høring. Et slikt krav forutsetter at kommunen allerede kjenner til eller har begrunnet mistanke om de dårlige grunnforholdene.

Mari Helen Gulsvik og Eyvind Borgaard er begge eiendomsadvokater. Foto: Advokatfirmaet Selmer

Planprogrammet sendes på høring til offentlige myndigheter og private organisasjoner som berøres av forslaget. Dette inkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. De har ansvaret for å forebygge flom- og skredskader.

Offentlige organer som NVE har plikt til å delta i planleggingen når denne berører deres saksfelt. De skal hente inn og legge frem relevant informasjon som gir kommunen grunnlag for beslutning.

Når planprogrammet er vedtatt av kommunens politiske organ, skal kommunen påse at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i byggeområdet. Dette kalles ROS-analyse.

Bildet viser Gjerdrum-området som raste ut i kvikkleireskredet. Foto: Gorm Kallestad/ NTB

Dersom reguleringsinitiativet kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det også gjennomføres en konsekvensutredning. Det er i praksis en utvidet og mer omfattende ROS-analyse. Normalt skal forslagsstiller utarbeide ROS-analysen eller konsekvensanalysen. Men kommunen må selv vurdere om denne er tilfredsstillende.

Det er kommunens ansvar å følge opp risiko og sårbarheter som avdekkes i analysene.

Bør det gis større rom for innsigelser?

Kommunene kan langt på vei fritas for ansvaret knyttet til utredning og håndtering av grunnforhold i rasutsatte områder.

Innsigelse er en særegen type forhåndsklage. Det innebærer at kompetansen til å vedta reguleringsplanen flyttes fra kommunen til departementet.

Flom- og skredfare kan skape risiko for tap av liv og helse og gi store materielle skader. Da har som regel NVE adgang til å fremme innsigelser til planprogram eller reguleringsplanforslag. En typisk innsigelse vil være at området ikke kan reguleres før det er geoteknisk vurdert, eller før risikoreduserende tiltak er beskrevet nærmere.

Illustrasjonen fra Geodata viser raset i Gjerdrum. Foto: Geodata AS

Regjeringen har lenge hatt en uttalt politikk om å begrense antall innsigelser. Dette av hensyn til det kommunale selvstyret og et ønske om spillerom for utbygger. Innsigelsesinstituttet har utviklet seg deretter.

I lys av Gjerdrum-skredet spør vi: Bør regjeringen justere de politiske føringene og gi innsigelsesinstituttet en styrket rolle?

Slik kan utbygger bli pålagt å innhente geotekniske rapporter og vurderinger av risikoreduserende tiltak allerede på tidspunktet for vedtagelse av planprogram eller høring av reguleringsplanforslaget. Instituttet kan da spørre om et område kan bygges ut, og hva som skal til for å sikre grunnen før utbygging. Og diskusjonene kan tas med kompetente private og statlige miljøer.

Er tredjepartskontroll et alternativ?

Her er et nytt virkemiddel som kan vurderes: Innfør en obligatorisk tredjepartskontroll av de geotekniske rapportene allerede i reguleringsfasen. Og underlegg tredjepartskontrollen ansvar.

En slik tredjepartskontroll vil sikre at grunnforholdene utredes grundig i tidlig fase. Den vil videre være egnet til å gi kommunen et bedre beslutningsgrunnlag for om planarbeidet bør fortsette og under hvilke forutsetninger. Man reduserer dermed kommunens behov for selv å besitte skredkompetanse.

Det vil også være en fordel for utbyggeren å få en tidlig avklaring av om det er trygt og økonomisk rasjonelt å fortsette prosjektet.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Ny forskning bruker maskinlæring til å finne kvikkleire

  2. Søket etter overlevende er avsluttet. Nå skal Gjerdrum-folket finne tilbake til livet.

Les mer om

  1. Skredkatastrofen i Gjerdrum
  2. Samfunnssikkerhet
  3. Utbygging
  4. Gjerdrum
  5. Skred
  6. Flom