Debatt

Kort sagt, fredag 15. januar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Stråling. Kompensasjonsordningen for næringslivet. Organiseringenn av brann- og redningstjenesten. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For oss som er el-overfølsomme, er det faktisk krise

Torbjørn Skauli skriver 4. januar at vi ikke har fått noen helsekrise av den trådløse teknologien.

For oss som er el-overfølsomme, er det faktisk krise. Etter at jeg ble syk av stråling, har jeg mistet muligheten til å jobbe og delta i samfunnet.

Hva skal vi kalle det når flere tusen mennesker opplever helseplager fra stråling? (Hittil har 5000 levert legeerklæring for å slippe strålingen fra smartmålere.)

Hva skal vi kalle det når mange har måttet flytte fra hjemmet sitt for å komme unna stråling som de kjenner gjør dem syke?

Det enkleste er å avfeie det, slik Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og helsemyndighetene gjør, og kalle det noceboeffekt eller frykt for ny teknologi.

Men er det virkelig sannsynlig at alle disse menneskene, i alle aldre og samfunnslag, ja, selv Gro Harlem Brundtland, lider av «innbilning»?

Kan det være at de el-overfølsomme er tidlige varslere vi bør ta på alvor? Mye forskning understøtter nettopp det.

Det er på tide at myndighetene oppretter et system for å kartlegge hvor mange mennesker som rapporterer om helseplager fra stråling. I dag får disse pasientene andre, misvisende diagnoser. Omfanget forblir skjult.

Therese Lucile Engh, uføretrygdet


Forlengelse gir forutsigbarhet

lederplass 12. januar frarår Aftenposten å forlenge kompensasjonsordningen for næringslivet for å hindre at bedrifter holdes i respirator lenger enn nødvendig. Det vises til at smittebildet i mai og juni er uvisst, og at det er tid til å se an situasjonen.

At ordningen fortsatt eksisterer, snart ett år etter at den ble sjøsatt som midlertidig, skyldes at smitteverntiltakene fortsatt hindrer normal forretningsdrift, men også mangelen på gode alternativer for å få ellers sunne bedrifter gjennom krisen.

For ordningen har svakheter. Den er bedre for bedrifter med lån til pipa enn dem som er finansiert av egen lomme. Den favoriserer bedrifter i nedgang foran dem i vekst. Den kan stimulere til passivitet fremfor aktivitet. Noen av NHOs foreslåtte endringer i ordningen vil bøte på disse svakhetene.

Jo lenger ordningen varer, jo vektigere blir innvendingene. Men enn så lenge er ordningen den beste vi har. Derfor bør den bestå så lenge smittetiltak fratar folk levebrødet. Ja, smittebildet fremover er uvisst. Men fordelen med ordningen er at om situasjonen i økonomien bedres og omsetningen øker, bortfaller også støtten selv om ordningen fortsatt er der.

Dessuten gir forlengelse forutsigbarhet. Ordningen dekker bare deler av de faste kostnadene. Resten må komme fra eiere og långivere. Hvis de vet at bedriften fortsatt vil motta støtte hvis det er behov for det, vil de også lettere stille opp slik at bedriften kan holdes flytende. Slik trygges arbeidsplasser.

Øystein Dørum, sjeføkonom, NHO


Bedre organisering for brann og redning

Gjerdrum-ulykken avdekker behov for en gjennomgang av brann- og redningstjenesten i Norge.

Brannsjefene på Romerike påpeker behov for flere forbedringer etter skredulykken i Gjerdrum. I dag er brann- og redningstjenestene lokalt eid og organisert, og to tredjedeler av de 12.000 ansatte jobber deltid ved siden av annen jobb. Det er en styrke fordi de er godt kjent i sitt lokalmiljø og ofte første nødetat på plass ved ulykker. De løser stadig flere oppgaver til støtte for både politi og ambulansetjeneste.

Mens politi og helsetjeneste har en struktur med regional og nasjonal støtte gjennom politidistrikter og helseforetak, er dette helt fraværende for brann- og redningstjenesten. Lokalt eierskap er bra, men det kan være en hemsko ved større hendelser.

Den forrige stortingsmeldingen om brann og redning er fra 2008, og den ferske stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet tok ikke opp de overordnede utfordringene for brann- og redningstjenesten. Det er derfor på tide med en ny gjennomgang av tjenesten, som ser på både struktur, organisering og kompetanse.

Det kommer ganske sikkert flere store ulykker. Da bør ikke brann- og redningstjenesten bare være avhengig av lokale ildsjeler, men ha tilgang til regional og nasjonal støtte og koordinering.

Øistein Gjølberg Karlsen, Samfunnsbedriftene Brann og redning

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Stråling
  3. NHO
  4. Brannvesenet

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar