Forbudet vil engasjere atomvåpenstatene
Vi kan være lojale Nato-allierte og likevel ta avstand fra besittelse og potensiell bruk av atomvåpen på våre vegne.
Det er ingen motsetning mellom å engasjere atomvåpenstatene og å undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen, slik utenriksminister Ine Eriksen Søreide antyder i Aftenposten mandag 21. september. Med forbudstraktaten som fundament vil Norge og FN-flertallet kunne påvirke dem med tyngde, retning og troverdighet.
Som tidligere statsministre, utenriksministre og forsvarsministre vet vi hvordan Norge i årtier har søkt å engasjere atomvåpenstatene. Men utviklingen går i feil retning. Opprustningen skyter fart, spenningene blir større, og faren for bruk øker.
Tiden er inne for å tenke nytt. Dagens situasjon er uholdbar. Fra vår tid i regjering forstår vi hvor vanskelig det er å stille spørsmål rundt nytteverdien av kjernefysisk avskrekking i Nato. Atomvåpentrusselen vi nå står overfor, gjør imidlertid et slikt initiativ tvingende nødvendig.
Traktaten ber oss om å velge
Søreide kommenterer ikke det sentrale poenget i vår kronikk og oppropet vi har signert sammen med 50 andre tidligere ledere fra til sammen 22 land, inkludert to tidligere generalsekretærer i Nato. Vi kommer alle sammen fra såkalte paraplystater som baserer seg på beskyttelse fra atommakter gjennom kjernefysisk avskrekking, og som derfor gjør opprustning mer sannsynlig og nedrustning mindre sannsynlig.
Nå handler det om hva paraplystatene selv kan gjøre: Vi kan være lojale Nato-allierte og likevel ta avstand fra besittelse og potensiell bruk av atomvåpen på våre vegne.
Til nå har det internasjonale samfunn fokusert mest på ikke-spredning og rustningskontroll, der atomvåpen gis verdi og selve logikken er at kjernefysisk avskrekking som system skal fortsette. Forbudstraktaten utfordrer paraplystatenes ambivalens rundt atomvåpen. Vi kan ikke fortsette med å på én og samme tid være talspersoner for både å avskaffe og beholde atomvåpen. Traktaten ber oss om å velge: ja eller nei til atomvåpen. Norges svar må være nei.
Bør ikke være lovlig for noen
Utenriksministeren hevder at ikkespredningsavtalen kan undermineres av forbudstraktaten. Dersom dette var sannsynlig, ville vi ikke anbefalt regjeringen å undertegne den. Det som underminerer ikkespredningsavtalen, er at USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike bruker den til å legitimere sin besittelse og modernisering av atomvåpen. Norges ståsted må være at atomvåpen ikke bør være lovlige for noen.
Søreide mener også at forbudstraktaten har svake verifikasjonsordninger. Den stiller imidlertid klare krav om at all nedrustning må verifiseres og legger opp til et rammeverk for dette. Men det finnes ennå ingen etablerte standarder for verifikasjon av nedrustning, hverken i forbudstraktaten eller ikkespredningsavtalen. Det er jo nettopp derfor det norske arbeidet med verifikasjon, som Søreide selv fremhever, fortjener ros.
Ved å si nei takk til kjernefysisk avskrekking, og ja til forbudstraktaten, vil Norge være med på å stake ut veien frem til forhandlinger om nedrustning, enten dette skjer utenfor eller innenfor forbudstraktaten. Slik kan den norske innsatsen for verifikasjon forhåpentlig snart komme til nytte.
Innlegget signeres av:
Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og utenriksminister (KrF)
Bjørn Tore Godal, tidligere utenriksminister og forsvarsminister (Ap)
Thorbjørn Jagland, tidligere statsminister og utenriksminister (Ap)
Eldbjørg Løwer, tidligere forsvarsminister (V)
Anne-Grete Strøm-Erichsen, tidligere forsvarsminister (Ap)
Knut Vollebæk, tidligere utenriksminister (KrF)
