Debatt

Arbeiderpartiet løfter politiet og tråkker på brukerne

  • Kenneth Arctander Johansen
    Kenneth Arctander Johansen
    Daglig leder, RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Arbeiderpartiets vedtak er et svik, skriver innleggsforfatteren. Bildet av Ap-leder Jonas Gahr Støre er fra årets landsmøte. Foto: Torstein Bøe

Partiledelsen lyttet ikke til oss. De tok de sterkes parti.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre la hele sin tyngde bak partiets nei til avkriminalisering på landsmøtet.

Arbeiderpartiets nei var en avvisning av et allment anerkjent rettsstatlig prinsipp om at straff må solid begrunnes fordi straff er ment belastende og er svært stigmatiserende.

Det var også en avvisning av forskningsresultater om at man ikke kan dokumentere økt bruk som følge av rusreform. En kunnskap Støre anerkjente i forkant av landsmøtet.

Et svik

Vedtaket deres er et svik med tanke på at Arbeiderpartiet i 2017 sammen med Høyre, Venstre og MDG ba regjeringen starte overføringen av ansvaret for samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse fra justis til helse – fra straff til hjelp.

Ettersom helsevesenet ikke straffer lovbrytere, er dette avkriminalisering. Det var på grunn av dem selv at det ble oppnevnt et offentlig utvalg som utredet spørsmålet grundig, og foreslo en modell for regjeringen.

NOU-en var på høring før regjeringen la frem sitt lovforslag for Stortinget i februar 2021. Forslaget bygget på denne faglige utredningen.

Systematisk diskriminering

Snuoperasjonen førte til et ja til straff og ja til den stigmatiseringen som har normalisert systematisk forskjellsbehandling av rusbrukere i alle år.

Politiet har etterforsket oss for forhold vi ikke har vært mistenkt for. De har gjennomført inngripende ransakinger uten lov. De har satt på oss håndjern, satt oss på glattcelle, kledd oss nakne, inspisert kjønnsorganene våre og lyst oss opp i rumpa med lykt i små brukersaker.

Praksisen rammer usosialt. Ungdom der foreldrene har mindre enn fire års høyere utdanning har syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom der foreldrene har mer enn fire års høyere utdanning.

Usynliggjøring og stigmatisering

Ifølge redaksjonskomiteens leder, Anniken Huitfeldt, skal de tungt rusavhengige slippe straff. Det lar seg nemlig gjøre, understreket hun, å unnta dem fra straffansvar på samme måte som man gjør med barn og utilregnelige personer.

Dette er en form for stigmatisering jeg aldri har opplevd tidligere fra en topp-politiker. Jeg vil beklage overfor alle som har delt historiene sine om overgrep fra staten i håp om å få til endringer. Dette fortjente dere ikke.

En umulig lov

Arbeiderpartiets vedtak hviler på den tidligere riksadvokaten og æresmedlemmet i Norsk Narkotikapolitiforening Tor-Aksel Buschs uttalelser om at Stortinget har anledning til å gjøre et slikt skille.

Rusreformutvalget omtalte den danske loven som Busch bygger uttalelsene sine på. I 2018 endte kun 0,4 prosent av brukersakene med unntak fra straff.

Ifølge ham vil en norsk versjon av denne loven gjøre at politiet beholder adgangen til de kropps- og integritetskrenkende tvangsmidlene de har i dag. Men dette er feil, ettersom riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har klargjort at politiet ikke har anledning til å bruke disse inngripende tvangsmidlene i brukersaker.

Loven vil være i strid med prinsippet om likhet for loven. Dessuten vil det være umulig å gjøre meningsfulle skiller mellom grupper av brukere.

Håndhevingen av loven vil oppleves uforutsigbart og urettferdig. Arbeiderpartiet bør forstå at brukerne ikke lenger kan ha tillit til politiet på grunn av alt som er kommet frem.

Men partiledelsen lyttet ikke til oss. De tok de sterkes parti.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rusreformen
  2. Arbeiderpartiet (Ap)