Miljømyndighetene må få mer makt i vindkraftsaker
Hvordan er det mulig å sikre at naturverdier blir tatt på alvor, når de relevante myndighetene ikke har noe makt?
Vi står midt oppe i to kriser: klimakrisen og naturkrisen. Begge må løses. Vindkraft kan gi fornybar energi, men vindkraftverk kan innebære enorme inngrep i norsk natur. Altså er både klima og miljø sentrale hensyn i planlegging av vindkraftutbygging.
Likevel er hverken Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet formelt involvert i prosessen. Hvordan er det mulig å sikre at naturverdier blir tatt på alvor, når de relevante myndighetene ikke har noe makt?
De siste årene er det blitt bygget en lang rekke vindkraftverk i Norge. Mange av dem har ødelagt verdifulle natur- og friluftslivsområder. Veier, oppstillingsplasser og turbiner forandrer et naturområde til et industriområde, myrer fulle av karbon blir gravd opp, og fugler og flaggermus blir fortrengt eller drept. Fagrapporter om fugletrekk og truede arter blir ignorert, og Fylkesmannens innspill blir ikke tatt hensyn til. Dette kan ikke fortsette.
Få konkrete tiltak
Vi kan ikke løse klimakrisen på bekostning av naturkrisen. Men dette er tydeligvis noe som Norges vassdrags- og enerdirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) ikke tar på alvor. I årevis har de gitt tillatelser til vindkraftverk stikk i strid med miljøfaglige anbefalinger. Nå har de laget en stortingsmelding om vindkraft på land, hvor naturverdier riktignok er nevnt, men det er få konkrete tiltak på bordet. Det er på tide at NVE og OED gir fra seg makten over vindkraften.
Denne uken er det høring i Stortinget om den nye vindkraftmeldingen. Naturvernforbundet mener at et viktig grep for å sikre naturverdier vil være å gi miljømyndighetene en mye større formell rolle. De har best kompetanse på biologi og miljø. Miljødirektoratet og Fylkesmannen bør ha ansvar for å fastsette utredningsprogram og gjennomføre etterkontroller av kartlegginger. Miljødirektoratet bør ha ansvar for å gi en inngrepstillatelse på samme måte som de nå gir forurensningstillatelser.
Reell makt til å si nei
Siden slike vedtak kan klages inn til Klima- og miljødepartementet, får departementet en reell makt til å si nei til naturskadelig vindkraft. I tillegg må energiloven endres, slik at det blir lovpålagt å legge særskilt vekt på natur og naturbaserte næringer som reindrift når en konsesjon skal vurderes.
Tiden for store vindkraftverk i urørt natur er over. Vi trenger myndigheter som sier nei til utbygging i verdifulle naturområder og i reinbeiteområder, og vi håper Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet vil kunne spille denne rollen i fremtiden. Men uansett hvordan det gjøres, må Stortinget nå vise at de tar naturkrisen på alvor når de behandler stortingsmeldingen om vindkraft på land.
Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste
Vanvittig pengebruk, ingen klimaeffekt!
Svært få tror Norge når klimamålene
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
