Debatt

Islamismen har fått vokse i altfor mange år allerede

  • Vibeke Knoop Rachline
    Vibeke Knoop Rachline
    Journalist og forfatter

Franske soldater krysser den populære gaten Champs-Élysées i Frankrikes hovedstad, Paris, i 2015. Foto: Peter Dejong / NTB

Kan Macrons lov mot islamisme bli en modell?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Didier Lemaire har undervist i filosofi i 20 år. Han har sett byen Trappes, vest for Paris, utvikle seg til en islamistisk høyborg. Trappes sendte flest fremmedkrigere til Syria i forhold til folketallet i hele Europa. Svært få kvinner tør å gå uten slør.

Etter drapet på kollega Samuel Paty skrev Lemaire et åpent brev der han klaget over myndighetenes manglende handling overfor politisk islam. Resultat: Han har nå bevæpnede livvakter i klasserommet.

Dette er dagens Frankrike og bakgrunnen for president Emmanuel Macrons lovforslag «for å styrke republikanske verdier» mot separatisme. Det var omstridt fra start og diskuteres i nasjonalforsamlingen nå. Macron nølte, men terrorhøsten ga ham ikke noe valg. Folk flest støtter loven, men den møter også motstand.

Det er usikkert hvordan det ender, for forholdet mellom den sekulære staten og islamistiske miljøer er spent. Bare et mindretall av Frankrikes nærmere åtte millioner muslimer er islamister, men de har uforholdsmessig stor innflytelse, særlig i forstedene.

Imam-råd

Først skulle det opprettes et nasjonalt råd for imamer, for å godkjenne deres utdannelse og vedta et charter om «republikanske verdier». Kort etter at ni forskjellige instanser kom sammen, trakk rektoren for moskeen i Paris seg.

Chems-Eddine Hafiz nektet å diskutere videre med islamistene som ville blokkere charteret. Da rektoren kom tilbake til bordet, trakk tre av de mest radikale instansene seg. Det reddet flertallet.

Charteret slår blant annet fast at islamske og republikanske verdier er forenlige og at muslimer forplikter seg til å følge fransk lov. Kvinner og menn er likeverdige. Islam skal ikke (mis)brukes politisk. Imamer skal utdannes i Frankrike og utenlandsk finansiering skal trappes ned.

Vibeke Knoop Rachline har bodd og jobbet som journalist i Paris i over 40 år. I 2019 ga hun ut boken «Terror i Europas hjerte». Foto: Privat

Videre innfører loven økt statlig styring via statlige representanter i fylkene (prefekter), forbud mot såkalte jomfrusertifikater og mot hjemmeundervisning.

Paragrafen sikter mot ofte små, muslimske barn som har «skole» i mørke kjellere og undervises, eller hjernevaskes, av islamister. Dette er ifølge Macron mye mer utbredt enn man tror.

Det store flertallet av franske muslimer er sunnier, men politiet anslår at litt under 20.000 er salafister. Til tross for at de er få, har de sterkt påvirket ungdommer i forsteder – og i Trappes. Deres mål er å innføre sharia i Frankrike.

Det evinnelige sløret

Debatten i nasjonalforsamlingen fikk en opphisset start. Til tross for at slør ikke forekommer i lovteksten, var det nettopp det striden sto om. Et medlem av Macrons parti ville forby hijab for barn, men trakk forslaget etter påtrykk fra regjeringen.

Likevel kastet opposisjonen seg over det, og gemyttene kokte. Slør og burka er fremdeles uhyre følsomt, selv om striden har vart i en årrekke. Til slutt ble de første paragrafene vedtatt – uten referanser til sløret.

I september 2016 besøkte Vibeke Knoop Rachline byen Trappes, vest for paris. Da hun tok bilder utenfor denne moskeen, ble hun jaget vekk. Foto: Vibeke Knoop Rachline

I utlandet har mange vondt for å tro at en slik lov er nødvendig. Trappes belyser det, og i det siste har det eskalert. Ifølge Didier Lemaire er fundamentalistene i ferd med å lykkes. Det var etter at han fortalte om dette i et nederlandsk TV-program at både han og journalisten ble drapstruet.

«Det er ikke mye tid igjen. Mange barn blir oppdratt til å hate Frankrike. Vi er ikke langt unna et scenario som i Algerie, og vi lever ikke lenger i fred. Det er nødvendig med eksepsjonelle lover rettet mot fienden og bare den,» sier han.

For sent?

Den algeriske forfatteren Kamel Daoud ser positivt på loven. Siden en reform av islam er umulig i muslimske land, tror han at Frankrike kan bli en universell modell og en sjanse for islam.

Han skriver: «Frankrike har alt for å definere en fremtid for denne religionen: en stor muslimsk befolkning, en dyp krise mellom forskjellige identiteter, et martyrstempel etter terrorismen, en status som mål for internasjonal radikalisme og en stat som vil bort fra skyldfølelsen for kolonialt hukommelsestap.»

Hvis det ikke er for sent. Islamismen, ikke islam, har fått vokse i altfor mange år allerede. Og så lenge får den hjelp av en økonomisk og sosial krise. Det er noe å lære for andre land. Ikke la den slå røtter seg før de ikke lenger kan røskes opp.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Islam
  3. Paris

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Koronaviruset kan føre til mer spionasje og ekstremisme

  2. VERDEN
    Publisert:

    Oslo-kvinnen forelsket seg i en ekstrem islamist. Hun giftet seg med ham og ble en del av IS i Syria. Nå blir hun historisk.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Jeg ble aldri kjørt til trening. Vi kastet aldri mat. Likevel får vi skylden for klimaendringene.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Psykisk helse er blitt nedprioritert i lang tid. Så kom koronaen.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kirken fortsetter å være stengt. Er troslivet uten betydning?

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 17. februar