Slik blir livet etter Trump
Bidens utenrikspolitikk vil handle om å reversere den skaden Trump har gjort.
Det ser ut til å gå mot skifte av USAs president. Det er bra for verdenspolitikken, og for Norge.
De siste årene har vært vanskelige for dem som ønsker at stater skal løse sine problemer gjennom samarbeid. En Biden-administrasjon har nok å stri med på hjemmebane og ser ikke ut til å ha ambisiøse internasjonale planer. Men for Norge betyr det arbeidsro og mindre symbolpolitikk fra USAs side.
Rasering av samarbeid
USA under president Donald Trump har satt spørsmålstegn ved verdien av internasjonale fora. Trump har stoppet bidrag til ulike FN-programmer, startet en handelskrig med Kina, truet med å trekke seg ut av Nato og trukket seg fra Parisavtalen for klima og fra atomavtalen med Iran.
Samtidig har forsøkene på en aktiv utenrikspolitikk fra Det hvite hus – som en fredsplan for Midtøsten og møter med Nord-Koreas leder Kim Jong-un – skapt mer uro og sinne enn fred og samarbeid. På toppen av det hele kommer utmeldingen fra Verdens helseorganisasjon midt under en global pandemi.
USAs 46. president
Den 3. november velges trolig en ny president i USA. Joe Biden leder med over 10 prosent i mange meningsmålinger, og han ligger an til å vinne sentrale vippestater som Pennsylvania og Florida. Men det er ikke utenkelig at Trump-kampanjen har et siste ess i ermet rett før valgdagen. Målinger kan også ta feil, slik vi så under forrige valgkamp i USA.
Samtidig har ca. 70 millioner amerikanere forhåndsstemt. Meningsmålerne har også lært av sine feil og blitt mer nøyaktige. Det skal godt gjøres å rote dette til for Joe Biden.
Hva kan vi forvente oss med Biden som USAs president? Det er knyttet stort håp til at han kan gjenreise USAs rolle i verden. Samtidig er det noen trender i verdenspolitikken som vanskelig kan endres.
Finne globale løsninger
Kinas fremvekst som økonomisk og etter hvert politisk supermakt, vil ikke kunne stoppes. Russlands splitt-og-hersk-taktikk overfor Vesten vil bare øke i intensitet i takt med at Putin-regimet er under press. Effekten av klimaendringene vil merkes enda tydeligere på tvers av kloden.
En Biden-administrasjon vil i stor grad ta opp tråden fra president Obama. Biden har lovet å ta USA inn igjen i Parisavtalen, Verdens helseorganisasjon og Iran-avtalen.
Men verden er en annen enn da Obama gikk av tidlig i 2017. I løpet av fire år under Trump er det blitt tydelig at Kina er en utfordring for USA. Også demokratene erkjenner dette. Biden vil neppe være mindre hard i klypa mot Kina enn Trump. Det er det lite å tjene på innenrikspolitisk for ham – selv om symbolpolitikken tones ned.
Fokus er hjemmebane
En Biden-administrasjon vil i første omgang ikke være rettet mot globale problemer, men heller rekken av innenrikspolitiske utfordringer i USA. Dette inkluderer økonomisk nedgang, diskriminering av folkegrupper og høyesterettssaken om Obamacare.
Med andre ord: Bidens utenrikspolitikk vil handle om å reversere den skaden Trump har gjort. Som konservative Stephen Walt ved Harvard beskriver Biden: «Han vil ikke starte meningsløse kamper med statsledere uten grunn, vil ikke være motstander av nyttige former for multilateralt samarbeid og vil ikke late som klimaendringene er en bløff.»
Norges utsatte posisjon
Vi har merket konsekvensene av Trumps utenrikspolitikk i vår egen bakgård, nordområdene. Norge ligger midt mellom stormaktene i nord. Vår russiske nabo i øst tester og tøyer i økende grad våre og Natos grenser med provokativ militær øvelsesaktivitet rett utenfor norskekysten. Hackingen av Stortinget føyer seg inn i rekken av negative hendelser siden 2014.
Trump har også oppdaget nordområdene. Tvitringen om å «kjøpe Grønland» i fjor sommer var ikke tilfeldig. Akkurat nå seiler amerikanske marinefartøy i Barentshavet for tredje gang i år, mens diskusjonen raser i Tromsø om Norge burde tillate USAs atomubåter å legge til kai der. USAs utenriksminister har til og med advart mot «et nytt Sør-Kina-hav» i nordområdene. Dette er symbolpolitikk på sitt beste fra Trump-administrasjonen.
Norge må se sørover, ikke mot vest
I nord er balansegangen mellom avskrekking og beroligelse sentral i norsk utenriks- og forsvarspolitikk. Avskrekking handler om å engasjere våre allierte (i første omgang USA og Nato) vis-à-vis Russland. Beroligelse handler om dialog med Russland, spesielt i vanskelige tider.
Joe Biden som USAs neste president vil ikke gjøre Norges posisjon i nordområdene mindre utsatt. I verste fall kan vi tenke oss et USA som blir enda mer selvsentrert og innadvendt, og dermed mindre engasjert i våre sikkerhetspolitiske utfordringer. De siste fire årene med Trump har vist oss at forholdet til USA er sårbart.
Norge burde i større grad lene seg på våre naboer i sør. Storbritannia prøver å gjenfinne sin rolle i verden. EU ønsker i økende grad å være et «geopolitisk prosjekt». Å engasjere disse aktørene ytterligere i Norges bekymringer, som også inkluderer Kinas økende tilstedeværelse i nord, vil være et smart veivalg uavhengig av hvem som sitter i Det hvite hus.
Biden vil ikke bli en redningsmann for Norge eller verden for øvrig. Men han vil kunne få internasjonalt samarbeid på rett kjøl. Det vil gi etterlengtet arbeidsro til dem som foretrekker samarbeid fremfor symbolpolitikk.
