Debatt

Kort sagt, onsdag 9. juni

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Israel og Palestina. Elsparkesykler. Middelalderbyen. Krigshistorie. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Styrk Oslos historiebevissthet

I kronikken «Fullfør Middelalderbyen» i Aftenposten 3. juni foreslår foreningen Middelalder-Oslos leder Odd Einar Dørum og nestleder Petter Molaug hvordan Bjørvikas siste ledige tomt bør brukes til å forlenge Vannspeilet. De fastslår at det vil kunne understreke Oslos fortid ved å markere skillet mellom Oslos middelalderby og dagens moderne bysamfunn. Derved vil det gi oss alle en enda sterkere oppfatning av Oslos opprinnelse som havne- og handelsby. Brukt slik vil området i tillegg bli til glede for dagens beboere i Gamlebyen.

Det at Loenga bro ble fjernet og gjennomgangstrafikken lagt i tunnel på 1990-tallet, ga oss muligheten til den fantastiske endringsprosessen som resulterte i Middelalderparken, Vannspeilet og et gjenskapt opprinnelig terreng rundt viktige ruiner fra middelalderen. I dagens situasjon mener vi det fortsatt er viktig å huske på at det store tunnelsystemet ble anlagt blant annet for også å øke vår felles bevissthet om Oslos første bysamfunn.

Sammen med 1700-tallets Oslo ladegård og en utvidet barokkhave vil en ytterligere markering av middelalderbyens strandlinje på denne siste ubebygde Bjørvika-tomten gi oss en sjeldent god mulighet til å formidle viktige deler av Oslos historie i et tydeliggjort naboskap til dagens by. Å bruke det siste ledige arealet som foreslått i foreningen Middelalder-Oslos kronikk, vil derfor etter vår mening være helt i tråd med 1990-tallets enorme statlige investeringer.

Jørn Holme, leder, Norges Kulturvernforbund
Sissel Rønbeck, tidligere samferdsels- og miljøvernminister
Egil Mikkelsen, tidligere direktør, Kulturhistorisk museum
Trond Bjørgan, tidligere direktør, Statens veikontor Oslo
Leif Gjerland, tidligere informasjonssjef, Plan- og bygningsetaten og Miljøbyen Gamle Oslo


Fortauet er for gående!

Jeg står på min balkong. Det kommer elsparkesykler oppover gaten og noen unge på sykler. Der hører de hjemme! Grunnen til at vi ikke ser eldre ute, er at de er redde for å bli truffet. Jeg hører med til denne gjengen, men går ut hver dag. Det kommer stadig vekk sykler, så jeg tenker at jeg er heldig som ikke er blitt truffet.

Her jeg bor, ble en av damene truffet av en elsparkesykkel på fortauet. Hun ble veldig skadet og har vært på rehabilitering i evigheter. Og hun er sint. Det skjønner jeg. Ingen andre steder i verden ser du sykler på fortauer. Fortauet er for gående! Er det noen som bryr seg om oss eldre? Nei, vi skal alle sykle og gå!

Solveig Harriet Lid, Oslo


Palestina - Israel: Flere tiltak for fred?

Sophie Matlary skriver i sin artikkel på debattsiden 4. juni om «Fem tiltak for fred» at israelske bosettinger siden 70-tallet er blitt «fordømt» og sett på som «klart i strid med internasjonal lov».

Det stemmer at bosettingene «er blitt sett på som folkerettsstridige», men det er et faktum at bosettingene ikke er i strid med folkeretten. Det er fordi Judea og Samaria (Vestbredden) faktisk «folkerettslig» tilhører Israel. Dette er først stadfestet i 1922 av Folkeforbundet og siden videreført av FN. Uten å diskutere delingsplanen og konflikten i 1948 er dette ytterligere stadfestet ved fredsavtalen mellom Israel og Jordan i 1994. Da overdro Jordan i overensstemmelse med folkeretten all jurisdiksjon over området til Israel.

Matlary burde ha nevnt i sine tiltak at Hamas’ uttalte og uendrede mål, fortsatt stadfestet i deres «charter», er å utslette Israel og alle dets jødiske innbyggere. Hva slags fred gir det?

Ellen Holter, Oslo


Hamas er ingen svak «motstandsgruppe»

Lars Gule skriver i Aftenposten 1. juni at palestina-araberne i mer enn 100 år har gjort motstand mot jødene. Palestinske ledere hevder at israelerne truer muslimske hellige steder i Jerusalem. Det er muslimene selv som administrerer Tempelhøyden. Jødene har imidlertid forbud mot å be på Tempelhøyden, jødedommens helligste sted.

Israel trakk seg helt tilbake fra Gazastripen i 2005. Det er således Hamas som styrer menneskene der. Grunnet angrep mot israelske sivile innførte Israel en blokade på territoriet i 2007, og Egypt fulgte senere etter.

Hamas er blitt kåret til den tredje rikeste terrorgruppen i verden av Forbes Magazine. Dette er ingen svak «motstandsgruppe». Hamas' charter nevner voldelig jihad og har ingen interesse i fred, kompromiss eller forhandlinger. Den mest graverende delen av Hamas' charter er imidlertid dens religiøse ambisjon om å drepe alle jøder overalt.

Dette er en krig mellom en terrororganisasjon som søker blodsutgytelse fra andre så vel som sine egne, mot et demokratisk frihetselskende folk som forsvarer sitt hjemland fra uopphørlige angrep.

Ida Thomsen, Bekkestua


Nazistisk antisemittisme

Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen har rett i at det finst ein spesifikk nazistisk antisemittisme, ved sida av den konvensjonelle, som til dømes Knut Hamsun var eksponent for (Aftenposten 4. juni).

Men trioen er for vage i sin definisjon, som dei korrekt nok relaterer til ei konspiratorisk kraft som burde utskiljast og utslettast. Men her manglar eit avgjerande moment i den versjonen Hitler sjølv gir i Min kamp, og som Quisling sluttar seg til, nemleg at den russiske bolsjevismen eigentleg er eit jødisk komplott. Slik Berggren & co. argumenterer, går dei i praksis god for den utbreidde fordomen at nazistisk ideologi kan reduserast til antisemittisme. (For eksempel uttrykker Hamsuns fascistiske vyar om Den store terrorist alt i 1890-åra ein visjon om å rydde industriarbeidarklassen (proletariatet) av vegen.)

Jon Langdal, pensjonert lektor


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt