Debatt

Hvor mange liv må gå tapt før vi nekter å spille fotball i Qatar?

  • Andreas Sjalg Unneland
    Andreas Sjalg Unneland
    3. kandidat, Oslo SV
Migrantarbeiderne som bygger stadioner for fotball-VM i Qatar, arbeider under livsfarlige forhold for slavelignende lønninger, skriver debattanten. Arkivfoto fra Lusail stadion i 2019.

VM i Qatar er en mulighet til å flombelyse et regime som har betydelige mangler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om under to år sparkes den første kampen i VM i Qatar 2022 i gang. Dersom vi skulle ha ett minutts stillhet for hver av bygningsarbeiderne som er anslått å dø før avspark, vil de første 44 kampene spilles i taushet. Det burde få konsekvenser for Norges deltagelse og norsk næringsliv i Qatar.

Livsfarlige forhold for arbeidere

Qatar er et av verdens rikeste land pr. innbygger, men det er ikke statsborgerne i Qatar som bygger stadioner til VM. Det er de 90 prosentene av befolkningen som er migrantarbeidere. De arbeider under livsfarlige forhold for slavelignende lønninger.

Forskning på nepalske anleggsarbeidere fant en høy overrepresentasjon av akutte hjerteproblemer med dødelig utfall, begrunnet i arbeidsforholdene.

Hvor stort omfanget i realiteten er, får vi imidlertid ikke vite, da qatarske myndigheter hverken utfører obduksjon ved uventede dødsfall eller publiserer statistikk over dødsfall blant arbeidere. Det vitner om en mangel på respekt for livet til dem som bygger landet.

Les også

Solbakken om Qatar-VM: – Skal settes under lupe

Kan vi forsvare å delta?

Å ikke delta på et idrettsarrangement som VM, skal man ha høy terskel for. Derfor må vi nå tenke over om vår mulige deltagelse kan forsvares, da vi vet at Qatar har politiske motiver for å arrangere VM.

Arrangementet gir en mulighet til å vise landet slik de ønsker det. Man kan gjennom idrett og kultur påvirke et land i positiv retning, men man bidrar også til å gi legitimitet til regimet. Derfor må vi vurdere om gevinsten, når det er snakk om så mange liv, i det hele tatt kan forsvares.

Norge må stille krav

Det eneste gode som nå kan komme ut av VM, er at forholdene til dem som arbeider i Qatar, blir bedre, og at vi stiller krav til norsk næringsliv som opererer i Qatar.

Mye er blitt gjort siden Qatar ble tildelt VM, men mye gjenstår. Om lovendringer skal være mer enn fine ord på et papir, må det følges av tiltak som sikrer at arbeidernes rettigheter blir ivaretatt. I dag er det i praksis forbudt å streike og å danne fagforeninger. Grunnleggende organisasjonsfrihet for arbeiderne bør være et minimumskrav for Norges deltagelse i VM om vi skulle kvalifisere oss.

Næringslivet må holdes ansvarlig

Amnesty har tatt til orde for en menneskerettighetslov for næringslivet. En slik lov kan forhindre at norske bedrifter bidrar til menneskerettighetsbrudd for arbeiderne i Qatar, ved at de blir holdt rettslig ansvarlig for eventuelle slike brudd.

Næringssamarbeidet mellom Norge og Qatar har pågått i over 50 år, og vi trenger å sende et tydelig signal om at dersom det påvises slike forhold som vi har sett under VM-forberedelsene, vil næringslivet bli holdt ansvarlig.

VM i Qatar er en mulighet til å flombelyse et regime som har betydelige mangler. Dette må ikke bare bli en idrettsfest der vi glemmer hvilken pris som er betalt for å arrangere VM, men en mulighet for å stille krav til Qatar og til våre egne bedrifter som operer i utlandet. Dersom vi skal være passive, bør vi like gjerne bli hjemme.

Les også

  1. Amnesty: Arbeidere lurt med virustest – ble sendt ut av Qatar

  2. En boikott i Midtøsten har en svært uønsket effekt. Den gir fienden 100 millioner dollar i året.

  3. Qatar får ikke Paris for seg selv. Kongedømme sender fransk fotball inn i et storpolitisk spill.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Qatar
  2. Fotball
  3. Næringsliv