Debatt

Firerkravet i matte bør fravikes allerede i år | Karl Øyvind Jordell

  • Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kan ikke tro eller håpe seg bort fra tallenes klare tale.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om rekruttering til lærerutdanning for trinn 1–7 i Nord-Norge skrev jeg i mitt innlegg 25. april: «I år er der 238 førstevalgsøkere … slik at situasjonen ser lysere ut.»

Spinndoktor i spinn

Dette kommenterer statsråden slik 30. april: «Til og med situasjonen i Nord-Norge … klarer han å se mørkt på.» Man minnes Peer Gynt: «Svart tykkes hvitt, … skittent tykkes rent».

Videre: jeg går ikke « … ut fra at de færreste vil klare mattekravet …», jeg skriver: «Men vi vet ikke noe sikkert før søkerne har fått sine mattekarakterer.» Statsråden skriver vel ikke selv; her må en av hans spinn-doktorer ha gått helt i spinn.

Sterkt troende statsråd

Angående helhetssituasjonen pekte jeg på at man har et årlig tilsig på under 7000 studenter med fire eller bedre i den enkleste matematikken og hevdet det er naivt å tro at halvparten av disse vil velge lærerutdanning når de har minst 25.000 plasser å velge fra.

Statsråden bestrider ikke tallene, men skriver: «Jeg har troen på norsk ungdom. Jeg tror de som virkelig vil bli lærere, klarer å jobbe seg til en snittkarakter på fire …».

I Brevet til hebreerne er tro definert slik: « … tro er full visshet om det som håpes …». Tall, og ikke tro, viser at ved et simulert opptak i 2014 gikk det dårlig, og ved det reelle opptaket i 2016 sto 5–600 plasser av 4000 ledige.

I år er så søkningen til utdanningen for trinn 1–7 gått ned med ytterligere ca. 10 prosent – dersom man tar høyde for at søkningen til høyere utdanning samlet økte med 2,7 prosent. Statsråden kan ikke tro eller håpe seg bort fra tallenes klare tale.

Det er helhetssituasjonen som er bakgrunnen for at jeg mener han nå bør fravike firerkravet i matte og slippe inn et mindre antall som ikke innfrir kravet. Det kan han gjøre allerede nå i år. Hvis han ikke gjør det, klinger Welhaven i bakgrunnen: «Hvorlænge vil Du rase mod Fornuften?»

Utkant-fiendtlig lektor

Lektor Einar Kr. Steffenak har 28. april fortsatt sin polemikk mot mine synspunkter, men fremtrer som en ryddigere debattant enn statsråden.

Han vil at skoler i utkantene skal måtte ta til takke med ufaglærte lærere – ellers får utkantene « … de facto vetorett for opptakskrav». Det er et standpunkt jeg er uenig i, ikke «nå», som han skriver; jeg har advart mot denne utviklingen siden kravene ble skjerpet i 2005. Det er disse kravene som skaper lærermangel nå.

Nye tall viser at ufaglærte lærere i Nord-Norge for en stor del betyr lærere med bare videregående skole, mens man i resten av landet har en nokså jevn fordeling innen de ufaglærte, halvparten har bare videregående, og de øvrige mye høyere utdanning, men ikke pedagogisk utdanning.

Det nye er at Regjeringen vil heve lærernes status ved å sette så høye krav i matematikk at mangelen øker ytterligere – det går ut over elevene i Utkant-Norge.

Lønn som virkemiddel

Jeg er rimeligvis enig med Steffenak i at lønn er et virkemiddel. Men det er neppe realistisk å få halvparten av de aktuelle søkerne, 3500 av 7000 med den enkleste matten, til å søke lærerutdanning, nærmest uansett hvor mye man betaler.

I år har man prøvd med gjeldssanering som kan utgjøre noen promille av livslønnen til lærere. Det har vært for beskjedent: Søkningen til grunnskolelærerutdanningene sank, for trinn 1–7 dramatisk.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Les mer om

  1. Lærere
  2. Skolepolitikk
  3. Skole og utdanning
  4. Matematikk