Debatt

Torgersen-saken: Rettferdighet eller prestisje?

  • Karsten Alnæs

Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

AFT84736.jpg

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått.

Ny rapport

Men Torgersen-saken er på ingen måte død. I dag arrangerer Institutt for offentlig rett et møte om Torgersen-saken, der to av Torgersens skarpeste forsvarere, tidligere lagrettsdommer Niels Erik Lie, og advokat Jan Tennøe skal delta. Begge er overbevist om Torgersens uskyld. Lie legger nå frem en rapport på 130 sider om saken, Jan Tennøe har skrevet en grundig dokumentasjon i sin bok som kom i fjor høst, og er for tiden Torgersens advokat. Begge styrker den tvilen som stadig blir mer nærgående, og som er for sterk til å leve videre med for det norske rettssystemet. Den avslørende gjennomgangen som ulike fagfolk har foretatt de siste årene, er nemlig etter hvert blitt umulig å fortie.

Det er også klart at det eventuelle prestisjetapet rettsvesenet og påtalemyndigheten vil lide ved en frifinnelse av Torgersen, vil bety lite i forhold til den gevinst av tillit den norske rettsstaten vil innhente dersom den tvilen som nå er skapt, ryddes av veien.

Jeg er nemlig overbevist om at saken, mer enn noe annet, er i ferd med å undergrave tilliten til rettssystemet. Ikke minst fordi frapperende avsløringer av manglende holdbarhet i tidligere "bevis" er arrogant og ubegrunnet avvist gang på gang, selv om disse uholdbare "bevisene" ble tillagt avgjørende betydning i 1958.

Flere og flere er derfor overbevist om at avslagene om gjenåpning nå mer og mer dreier seg om at et hardnakket, ja, nesten desperat forsvar av egen prestisje, eget revir og egen stolthet i juridiske miljøer. Det er utviklet et gruppepress innad i systemet som gjør dommere og jurister til trofaste redskaper for sine venner, kolleger og bekjente, et system som mer og mer minner om et regime før undergangen.

Revidere forutinntatte holdninger

Men, som jeg har sagt, forholder det seg ikke slik at en gjenåpning vil uthule tilliten til domstolene, Høyesterett og politiet. En ny rettssak, uansett utfall, vil tvert imot overbevise det store publikum. For her er det virkelig tale om et stort publikum, om at aktørene i rettssystemet evner å mobilisere smidighet, selverkjennelse og vilje til å gå i seg selv, ja, at de, om nødvendig, kan revidere sine tidligere forutinntatte oppfatninger. Det vil blåse vekk all lummer mistanke om at domstolene under visse forhold ikke er i stand til å forvalte rettferdigheten.

Og i motsatt fall skal man ikke se bort fra at man kan få et politisk innspill, for flere politikere, fra ulike partier, engasjerer seg. En politisk innblanding er selvsagt ikke ønskelig fordi den vil anfekte domstolenes uavhengighet og integritet, men at en dyp bekymring finnes, burde vekke mange.

Derfor er det viktig at domsmyndighetenes instanser så snart som mulig innser at det er på tide å åpne saken, med friske øyne og frigjorte sjeler, som uavhengig av tidligere dommer og bevisvurderinger, kan gjennomgå saken på nytt.

I motsatt fall vil Torgersen-saken ligge og verke og utarte til en uhelbredelig byll som vil være til skade for norsk rettsvesen i generasjoner.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Baneheia-drapene og Torgersen-saken blir forsøkt gjenopptatt gang på gang. Hvor mange sjanser skal de dømte få?

  2. KRONIKK

    En gjenåpning av Torgersen-saken er et bidrag til å reparere den systemtragedien som smadret hans liv

  3. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | fredag 1. desember

  4. KOMMENTAR

    Har rusavhengige samme rettssikkerhet som andre?

  5. VERDEN

    Voldtektssaken mot Julian Assange tas opp igjen

  6. DEBATT

    Partiene må ha en domstolspolitikk