Debatt

Kort sagt 14. september

  • Aftenposten Redaksjon

Globale perspektiver i sosiologifaget

Dag Herbjørnsrud har i to debattinnlegg i Aftenposten rettet kritikk mot pensum på samfunnsvitenskapelige fag, og nå sist mer direkte mot sosiologifaget. Vi synes det er på sin plass å imøtegå disse påstandene, i og med at kritikken er lite treffende.

Globale utfordringer er ett av flere satsingsområder for de sosiologiansatte på vårt institutt. Globale perspektiver er også en naturlig del av sosiologipensum, og i de senere år i langt større grad enn tidligere, stikk i strid med hva Herbjørnsrud hevder. På bachelorstudiet tilbyr vi populære spesialiseringsemner som SOS 2800 «Flukt, migrasjon og flerkulturelle spørsmål», SOS 2700 «Religion in contemporary societies: fundamentalism, radicalization and religious violence», samt SOSGEO2301 «Environment and society». På masterstudiet tilbyr vi SOSGEO4604 «Work and workers: Global perspectives», SOSGEO4301 «Global environmental change og dessuten» SOSGEO4800 «Globalisation, migration and religion». Alle disse emnene har utpregede globale perspektiver. Vi har direkte søkelys på ekstremisme både i SOS 2800 og SOSGEO4800. På disse emnene vil personer med ekstreme oppfatninger møte på forskningslitteratur som egner seg godt til å nyansere deres perspektiver.

Når det gjelder undervisning i klassikertekster, er dette en naturlig del av historikken til sosiologifaget, og er derfor en integrert del av teoriundervisningen på vårt institutt, i likhet med så godt som samtlige sosiologiinstitutter verden over. Som idéhistoriker burde ikke det å undervise i klassikertekster og å se samtidige teorier i lys av disse, være fremmed for Herbjørnsrud. Også i hans fag undervises det i litteratur som er skrevet for mer enn 100 år siden, og selvsagt blir innholdet i disse tekstene presentert som noe som gjenspeiler den tiden de ble skrevet i og kritisert.

For øvrig er ny emneansansvarlig i SOS 1003 «Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn» (det emnet Herbjørnsrud har rettet spesiell kritikk mot) religionssosiolog, og vil nok inkludere behørig religionskritikk der det er behov for det. Vi har på dette emnet ikke bare originaltekster, men også lærebøker som setter tekstene i perspektiv (det gjelder både tekstene av Weber, Marx og Durkheim).

Katrine Fangen, undervisningsleder, sosiologi, Universitetet i Oslo

Jordmormangelen er en realitet

Kari Løvendahl Mogstad stiller i Aftenposten 6. september spørsmål om jordmormangelen er en realitet. Ved lesning av hennes innlegg blir jeg sittende igjen med det inntrykket at vi er i gang med en profesjonskamp igjen. Det er trist. Å si at det å påstå at mangelen på jordmødre er en fagforeningssak gjør ikke saken noe bedre. Klart at fastleger har svært god kompetanse. Men svært mange steder er fastlegene ganske belastet arbeidsmessig. Mange kvinner ønsker oppfølging av jordmor. Det er også slik at ved transport til fødeavdeling, så skal jordmor følge med. Stadig oftere skjer ikke dette på grunn av manglende kapasitet. Det meldes også fra fødeavdelinger om at de har et for stort press. Når det nå er foretatt en undersøkelse av behovet for jordmødre, er det trist at det stilles spørsmål ved resultatet.

Vi i Norges Kvinne— og familieforbund mottar henvendelser fra kvinner som uttrykker sin bekymring for mangelen på jordmødre - det er kvinner som skal eller nettopp har født. Vi tror de peker på et reelt problem. Flere jordmødre vil ikke medføre mindre behov for fastleger. Det vil heller kunne medføre at fastlegene får en avlastning og bedre tid til den enkelte pasient. Og det vil gi fødende kvinner en valgfrihet.

Elisabeth Rusdal forbundsleder, Norges Kvinne- og familieforbund

Unngå kø - øk velferden

Erling Røed Larsen lager i Ukeslutt forrige søndag et merkelig regnestykke hvor han tydeligvis legger til grunn at 15.000 bilister som passerer Smedstad-tunnelen kommer for sent på jobb fordi de står i kø. Dermed mister de arbeidstimer og velferdssamfunnet taper penger. Hvis det stemmer at flere tusen kommer for sent på jobb fordi de står i kø. er det jo bare å starte tidligere hjemmefra.

«Ingen har regnet på den tiden koderne, kirurger og ingeniører, har tapt på å sykle, spasere eller jogge til jobben,» skriver Røed Larsen.

Tapt på? De som sykler, går eller jogger til jobb, sparer samfunnet for enorme summer. De unngår den mest kjente livsstilsykdommen: at vi sitter for mye stille.

«Neste gang du stønner over kø, kan du gruble over hvordan dine tapte timer kunne ha blitt en regning på noens kontorpult. Mens du stønner mister vi velferd», skriver Røed Larsen.

Setningen bør heller omformuleres til: «Neste gang du sykler forbi køen, kan du juble over hvor mye du sparer samfunnet og miljøet for, og hvor mye bedre form du blir i. For mens du puster og peser, får både du og samfunnet mer velferd.»

Espen Utaker, køfri syklist

Mosjon fremfor øvelseskjøring

Veien inn i Maridalen fra Brekke til Skar egner seg ikke lenger til øvelseskjøring med bil. Fullt opp på strekningen med rulleskiløpere, syklister og løpende gir for mange uoversiktlige situasjoner som en uerfaren fører - og for den saks skyld en uerfaren «instruktør» - ikke mestrer. Selv er jeg ofte på sykkel inn i Maridalen og har sett flere farlige situasjoner. Ustø rulleskiløpere, syklister i klynger som skal forbi joggere og det på begge sider, gir ikke rom for øvelseskjøring som ga en nestenulykke ved Lokkeberget.

Maridalen har i mange år vært et yndet sted for øvelseskjøring med bil. Det var før mosjonister og svært aktive inntok denne asfalten som treningsfelt. Nå er syklister, rulleskiløpere og joggere i stort flertall. Dessverre lar dette seg ikke kombinere på en sikker måte.

Erik Hansen, Sagene, Oslo

Skogbrannene I USA

I Aftenposten nylig refereres: «I Washington har flammene svidd av 36 kvadratkilometer så langt i år, mens i Alaska er omtrent halvparten så store skogsområder gått tapt».

Hadde disse tallene vært korrekte, ville brannene i Alaska ha gjort mindre skade enn brannen i Froland 2008. NTB og Aftenposten burde ha skjønt at slukningsarbeidet i så fall ikke ville kreve 30.000 brannfolk og ti milliarder kroner. I virkeligheten har brannene naturligvis vært langt større. Washington Post skriver at brannene i Alaska hittil i år har svidd av over 20.000 kvadratkilometer - mens brannene i USA for øvrig har ødelagt ytterligere over 12.000 kvadratkilometer.

Pål Jensen, Ski

En bok bør blir behandlet med interesse og respekt

At anmelderen har et annet syn på en utgivelse enn det forlaget har, er knapt nok oppsiktsvekkende, og selvsagt legitimt. Likevel er det nedslående, og faktisk ganske overraskende, å se at Eirin Gundersens diktsamling Du er menneske nå blir møtt med noe som ligner ganske mye på likegyldighet av Aftenpostens anmelder søndag 6. september.

Burde ikke både forlag og forfatter ha grunn til å håpe på en anmelder som er villig til å gå inn i en slags dialog, der han (i dette tilfellet) tar seg bryet med å begrunne sine påstander, å sitere relevant, og kanskje lar være å henfalle til uvedkommende spørsmål om hvorvidt forfatteren har vært i Ural eller ikke, eller mildt intetsigende spekulasjoner om tegnsetting? Anmelderen har ikke klart å bruke riktig tittel på boken; det er leit å sitte med inntrykket av at dette virker betegnende for grundigheten han har møtt teksten med.

Forholdet mellom anmelder og forfatter er asymmetrisk; en forfatter bruker lengre tid på å skrive en bok enn anmelderen bruker på å lese den. Forfatteren utgir én bok en høst, anmelderen leser mange. Anmelderen trenger ikke å like en bok. Men er det ikke likevel lov å forvente at teksten anmelderen leser blir behandlet med interesse og respekt?

Helt til slutt, et hjertesukk fra en «kvinnelig» forlegger: Hva har det med Eirin Gundersens diktsamling eller fremtid som forfatter å gjøre at det er «fire kvinnelige debutanter» på Gyldendals høstliste i år?

Kari Marstein, sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur, Gyldendal

Venstre og aktivitetssonene

Guri Melby og Espen Ophaug (Venstre) svarer 8. september på vårt debattinnlegg 5. september. Forstår ikke Venstre bekymringen blant alle de som elsker sine daglige turer i de aktuelle områdene: anleggstyper, hvor store, og hvor tett? Venstre kan neppe garantere at forståelsen av vedtaket ikke endrer seg over tid.

Byutviklingsbyråden har i over to år snakket om store anlegg. Lederen i Oslo idrettskrets ser for seg at anlegg i Marka erstatter innendørshaller. Er det rart vi er skeptiske? Vi er skuffet over at områder som åpenbart har de kvalitetene Venstre sier det skal tas hensyn til ikke er blitt fjernet. Gjelder Grefsenkleiva, Hestejordene, Isdammen, i Nøklevannskogen og flere steder i Østmarka.

Helga Gunnarsdottir, fungerende leder, Østmarkas Venner, Gjermund Andersen,leder, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Frode O. Hansen, leder, Lillomarkas Venner

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango

  2. DEBATT

    Dette er hva lesbiske i Oslo møter i 2016 | Marte Haarberg

  3. DEBATT

    Priskrig på smågodt provoserer meg. Hjertet mitt blør for de med bulimi og overspising

  4. DEBATT

    Kort sagt onsdag 3. mai

  5. DEBATT

    Kjetil Rolness svarer forskeren som holder seg unna innvandringsdebatten på grunn av «noen få personer med spiss penn og hissig gemytt»

  6. DEBATT

    Rolness' taktikk er å latterliggjøre motdebattanter