Debatt

Billig solenergi forandrer alt | Terje Osmundsen

  • Terje Osmundsen, konserndirektør Scatec Solar ASA

JAVIER BARBANCHO

Endringstakten i energimarkedet er blitt så høy at selv min generasjon på snart 60 kan komme til å se de siste bensinstasjoner og forurensende kraftverk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Solceller, batterier, sensorer og «kunstig fotosyntese» er teknologiene som vil gjøre verden uavhengig av fossil energi innen 25-30 år. Dette er hva boken «The Switch: How solar, storage and new tech means cheap power for all», handler om, skrevet av den britiske økonomen Chris Goodall.

Solcellemarkedet har over lengre tid hatt en vekst på 30-40 prosent årlig, til tross for at «ekspertene» lenge her spådd utflating. Veksten vil fortsette etter det samme S-formede mønster som vi kjenner fra andre disruptive teknologier, mener Goodall, og peker på at med en slik vekst vil vi ha nok utbygd solcelleenergi til å dekke verdens antatte energietterspørsel om 25 år.

Solceller kommer til å være overalt

Lagring snart lønnsomt

Nøkkelen til å forstå endringene er læringskurven. Solindustrien har en læringskurve på over 20 prosent, dvs. at kostnadene faller minst 20 prosent hver gang utbyggingen er doblet i volum. For konvensjonell energi er det motsatt: nye reserver er dyrere å utvinne enn de gamle.

Batterier og sensorer, nødvendig for å lagre og styre strøm, ser ut til å ha en minst like god læringskurve som solcellebransjen. I sum betyr dette at strøm fra solceller, som allerede er billigere enn kraft fra fossil energi mange steder i verden, vil falle så kraftig i pris at det i nær fremtid blir lønnsomt å lagre store mengder solenergi.

Et energisystem hovedsakelig basert på billig sol- (og vind)energi vil se radikalt annerledes ut enn dagens. Det «flyttbare» strømforbruket flyttes til tidene på døgnet det er mye sol og/eller vind. Markedet for såkalt «demand response» har allerede tatt av, dvs. at strømkundene får betalt for at prosesser som å smelte metall, kjøre oppvaskmaskinen eller lade bilen sømløst flyttes til perioder med overskudd på strøm.

Automatiske strømmålere og millioner av sensorer vil sørge for at nettselskapene fortløpende har detaljinformasjon om forbruk og ladestatus, noe som vil redusere bruken av gassturbiner og dieselaggregater.

Slik sparer de penger på å fange solenergien

Batteriene blir billigere

Billig solenergi gir kraftig vekst i markedet for lagring av strøm. Prisen på batterier er fortsatt relativt høy, men faller kraftig. Tesla, Nissan og General Motors anslår at prisen på battericellene vil falle fra vel 300 dollar pr. kilowatt time til nærmere 100 dollar allerede i 2020.

Billigere batterier vil føre til at elbilene overtar en stadig større del av nybilsalget, og at stadig flere husholdninger og virksomheter blir selvforsynte med paneler på taket og batterier i kjelleren.

Ettersom bilene står stille mer enn 90 prosent av tiden, vil de lagre og avgi strøm tilpasset behovet i strømnettet. Goodall anslår at dersom elbilene utgjør 50 prosent av bilparken i 2035, så vil deres samlede batterikapasitet være tilstrekkelig til å dekke husholdningenes kvelds- og nattforbruk.

For langtidslagring av strøm har forfatteren stor tro på gjennombrudd for «Power-to-Gas» (P2G) og for «flytende solenergi». Billig sol- (og vind)kraft reduserer kostnadene ved å produsere hydrogen. Fra hydrogen og CO2 lages metangass som gradvis vil erstatte den fossile naturgassen i rørledninger, lagre og turbinkraftverk. Erfaringene fra demoanlegg i Tyskland, California og Danmark er gode. Som CO2-kilde kan P2G-anleggene benytte avgassene fra avfalls- og avløpsrenseanlegg, og fra sement- og annen prosessindustri.

Selvkopierende solceller kan bli løsningen på fremtidens energibehov

Syntetisk olje og gass

Goodall er videre overbevist om at vi innen 15-20 år vil se syntetisk fremstilt olje og gass, såkalt «solar fuel». Banebrytende bedrifter har allerede lykkes med å fange CO2 fra luften, og avanserte biotek-bedrifter avler frem bakterier spesialdesignet for å omgjøre CO2 til syntetisk drivstoff.

Magasinet Science meldte i august at nano-forskere i USA hadde lykkes i å utvikle en ny type solcelle som nærmest kopierer fotosyntesen, ved å omgjøre CO2 i luften til syngas. Fra syngas produseres diesel og andre oljeprodukter. Det er liten grunn til å tro at ikke slike løsninger vil fungere i stor skala. Med billig solenergi og økte oljepriser eller karbonavgifter, vil det også bli lønnsomt å produsere «solar fuel», skriver Goodall.

Goodall er optimist, men ikke for mye optimist. Investeringstørken som rammer konvensjonell energi viser at mange investorer har sett hva som kommer. I 2015 utgjorde sol, vind og vannkraft hele 90 prosent av all ny kraftproduksjon, følge IEA. Det er farlig å undervurdere hvor fort endringene skjer, når de først skyter fart.


Flere saker om solenergi her

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Teknologi og fremtidens arbeidsmarked
  2. Solenergi
  3. Olje og gass
  4. Klima

Teknologi og fremtidens arbeidsmarked

  1. NORGE

    Her er den firebeinte robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

  2. DEBATT

    I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

  3. DEBATT

    Butikkdøden har inntatt USA for fullt. Norge kan være neste land i køen

  4. DEBATT

    Mediepolitikken må bidra til omstilling og innovasjon

  5. KRONIKK

    Digitale hoder løser ikke bedriftenes ledelses utfordringer

  6. KRONIKK

    Kronikk: Tenk nytt for å få kvinner inn i ledelsen av teknologibedrifter | Silvija Seres