Debatten om kreftmedisin krever korrekte fakta | Eirik J. Tranvåg

Det er flere hundre ulike kreftmedisiner under utvikling, og selv om bare en brøkdel vil bli tilgjengelig for pasienter, kan kostnadene bli svært store, skriver artikkelforfatteren.

Behandling av avansert kreftsykdom er bare en liten del av hva et solidarisk helsevesen skal favne om.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Oluf Dimitri Røe skriver i Aftenposten 17. august engasjert, men upresist om innføringen av nye kreftmedisiner i Norge.

Det er legitim uenighet og mange sterke meninger i debatten. Det er derfor viktig at argumentene som legges frem, er korrekte.

Må skille

Man må skille mellom den formelle markedsføringstillatelsen, som oftest utføres av Den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA), og et eventuelt vedtak fra Beslutningsforum om å innføre et legemiddel eller en behandling i spesialisthelsetjenesten.

Alle markedsføringstillatelser som gis fra EMA, er automatisk gyldige også i Norge.

Det betyr at Nivolumab ble godkjent for bruk mot føflekkreft både i Norge og EU i juni 2015. Tilsvarende gjelder for de andre medisinene Røe omtaler, Perjeta og Kadcyla.

Hemmelige prisforhandlinger

Markedsføringstillatelsen gis dersom nytten oppveier risikoen, uten at det tas hensyn til innkjøpspris, sykehusbudsjetter, pasientantall eller alternativkostnader.

Dette gjøres i egne nasjonale prosesser, som innebærer prisforhandlinger og en nøye vurdering av ofte marginale helsegevinster opp mot kostnader.

Prisforhandlingene er hemmelige, og dermed er det vanskelig å vite hva Norge faktisk betaler sammenlignet med andre land.

I Sverige er forhandlingene i tillegg desentraliserte, noe som fører til at samme medisin kan ha opptil 21 ulike priser avhengig av pasientens bosted og behandlingsnivå. Det er ikke solidarisk.

Uheldig henvisning

Helsevesenet i Hellas er heller ikke veldig solidarisk.

Nivolumab er kanskje tilgjengelig, men det offentlige helsesystemet er i krise.

Utredning av kreftpasienter overlates til det private, bestikkelser er utbredt og myndighetene skylder internasjonale legemiddelselskaper 1,1 milliard euro.

Henvisningen til Hellas er derfor uheldig.

Et solidarisk helsevesen

Det er flere hundre ulike kreftmedisiner under utvikling, og selv om bare en brøkdel vil bli tilgjengelig for pasienter, kan kostnadene bli svært store.

Behandling av avansert kreftsykdom er bare en liten del av hva et solidarisk helsevesen skal favne om.

Hvordan vi best kan bevare dette for fremtiden, er en viktig og nødvendig debatt. En debatt som fordrer korrekte faktaopplysninger, velbegrunnede og etterprøvbare argumenter samt et mål om å gi alle pasienter, uavhengig av diagnose, en solidarisk behandling.

På Twitter: @eirtra

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også artikkelen innleggsforfatteren svarer på:

Les også

Norge er sist ute med å tilby effektiv kreftmedisin | Oluf D. Røe

Lese mer? Her er noen forslag fra oss: