Debatt

Mediene og akademia kuppet etter militærkuppet | Engin Tenekeci

  • Engin Tenekeci, journalist
Tusener av akademikere og journalister mistet jobben og ble fengslet etter det mislykkede militærkuppet i Tyrkia i juli. Her skyter opprørerne mot folk fra sin posisjon ved sperringen på Bosporusbroen.

Bare statlige kanaler formidler nyheter etter kuppet i Tyrkia, og mange journalister er fengslet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter forsøket på militærkupp den 15. juli fikk Tyrkias akademikere, mediene og ytringsfriheten et hardt slag. Flere tusen akademikere, journalister og mennesker med utdannelse mistet jobben og ble fengslet. Nå har mediene og mange tv-kanaler blitt stengt, fordi de anses som motstandere av staten. Til og med utenlandske medier publiserer kun nyheter som er nær statens kilder.

Engin Tenekeci, journalist. Sakens syv blå lenker viser til tyrkiske medier som han har brukt som kilder.

Det er snart gått en måned siden kuppet der 270 personer døde. Det er et faktum at et slikt forsøk på å ta over makten er i sterk strid med europeiske verdier, universelle menneskerettigheter, demokratiske prinsipper og friheten selv. Den militære gruppen det her er snakk om retter med andre ord sine våpen mot et moderne og demokratisk system og mot mennesker og et sivilsamfunn som støtter et slikt system.

Les Aftenpostens leder om kuppforsøket:

Les også

Aftenposten mener: Ikke brenn alle broer til Tyrkia

Ingen beviser

Men den tyrkiske stat har ikke fremvist noen faktiske eller rettslige beviser på hvem som gjennomførte militærkuppet. Staten mener at hovedmannen bak kuppet er Fethullah Gülen, som har bodd i Amerika siden 1999, og tilhengerne hans som kaller seg «Hizmet» (Tjeneste). Gülen har nektet skyld og fordømt kuppforsøket fra første stund. Han har understreket at han alltid er for demokrati og mot tvang.
I tillegg har Gülen henvendt seg til de internasjonale mediene og sagt:«Lag en internasjonal kommisjon og etterforsk, jeg er villig til å akseptere resultatet uansett hva utfallet blir

Fethullah Gülen ønsker en internasjsonal granskningskommisjon velkommen.

Men han fikk ingen respons fra den tyrkiske staten. Mens USA innstendig ønsker et bevis fra de tyrkiske myndighetene for anklagene mot Gülen, gikk president Recep Tayyip Erdogan nylig hardt ut mot den amerikanske stat og sa: «Hva skal vi gi bevis for?»

Dataspillkoder brukt som bevis

For å kunne «bevise» Gülens skyld, tok den statskontrollerte TV-kanalen ATV i bruk nye midler. I en reportasje ble en papirlapp med koder fra dataspillet GTA (Grand Theft Auto) funnet i en container lansert som «hemmelige koder fra Gulens nettverk». Saken ble lansert som ekstraordinær nyhet, men kanalen måtte i etterkant gå ut og beklage da de selv forsto at disse tilhørte koder til et dataspill.
Folk ble forvirret etter tyrkiske myndigheters uttalelser om kuppet. Eksempelvis rapporterte MIT (Tyrkias PST) til det statlige nyhetsbyrået at tyrkiske myndigheter, deriblant den tyrkiske generalstaben, fikk informasjon om kuppet kl. 16.00 den 15. juli. Senere kom følgende spørsmål opp; hvis myndighetene fikk beskjed om kuppet tidlig, hvorfor stoppet de ikke da militærkuppet som begynte i 22.00-tiden? Hvorfor kalte president Recep Tayyip Erdogan i sin tale folket ut på gatene?
Det var også motstridende uttalelser om når president Erdogan fikk vite om forsøket på militærkupp. Han sa at han fikk vite det kl. 20.00 i talen han gjorde til CNN International (det ble publisert hos Al Jazeera). Men senere samme dag sa han i sin tale til Reuters at han fikk vite det kl. 16.30. Han overrasket alle med å si at han hadde hørt det fra sin svoger.
Statsminister Binali Yildirim sa han hørte nyhetene om kuppet fra sin kone og venner.

Hvordan har det seg at et lands president kommer med motstridende uttalelser om kuppet? Hvordan har det seg at både presidenten og statsministeren får vite om kuppet fra slekt og venner?

Journalists kone tatt som gissel

Hovedmennene bak kuppet er fortsatt ikke funnet. Men etter kuppet mistet mange tusen mennesker jobben sin. Flere tusen ble fengslet, til og med en akademiker kjent som marxist ble anholdt fordi han leste Gülens bok. Konen til en tidligere spaltist i avisen Zaman og redaktør for avisen Yarına Bakış ble holdt i varetekt av politiet slik at hennes mann, journalisten, skulle «overgi» seg til politiet.

Journalistens sønn skrev dette i sosiale medier: «Jeg er sønnen til journalisten Bulent Koruncu. Moren min ble anholdt i fem dager siden de ikke fant faren min. Ikke stå stille som en journalist.Landets ledere må si stopp til dette.»
Nå er Tyrkias akademiske, medie-, ytrings- og lovmessige frihet under en alvorlig trussel. Mange tv-kanaler og aviser er blitt stengt. Bare statlige nyhetsmedieorganisasjoner formidler nyheter. Som europeiske myndighetene sa: «Hvordan går det an at tusenvis av navn ble tilgjengelig morgenen etter militærkuppkvelden? Begynte det en heksejakt etter kuppet?»


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Skulle det oppstå et flertall for dødsstraff i Tyrkia, må Tyrkia forlate Europarådet | Thorbjørn Jagland

  2. Det er all grunn til å rette et kritisk blikk mot barns situasjon i Tyrkia | Cecilia Dinardi

  3. Erdogan oppfordrer tyrkere til å angi venner og familie

Les mer om

  1. Recep Tayyip Erdogan
  2. Tyrkia
  3. Menneskerettigheter