Debatt

Bioetikk som hastesak?

  • Tidl. Medlem Av Den Nasjonale Forskningsetiske Komité For Medisin
  • Dr. Art. I Filosofi
  • Forf>
  • Av <forf>lars Johan Materstvedt<
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bioetisk lovgivning. I dag skal sosialkomiteen avgi innstilling om et lovforslag fra John Alvheim og Harald Nesvik som åpner for forskning på befruktede egg. Til Vårt Land sa Alvheim 28.4.: "Dette har jeg jobbet for siden 1992. Det er min siste og viktigste avskjedssak i Stortinget. Jeg ønsker at dagens biolov skal være borte før jeg slutter."I lovforslaget brukes Mehmet-saken som etisk og politisk brekkstang. Mehmet har ifølge forslagsstillerne "en dødelig arvelig sykdom". Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Gutten lider av blodsykdommen talassemi. Professor Torleiv Ole Rognum påpeker i Aftenposten 20.3.2004: "I tilfellet talassemi er leveutsiktene med tradisjonell behandling med blodoverføringer noe over 40 år. Ved benmargstransplantasjon fra vevstypeforlikelig frisk søsken er utsiktene til fullstendig helbredelse 90 prosent, med ikke-familiær giver 70 prosent." Dette betyr at talassemi ligner mye mer på en kronisk sykdom. Den er altså dødelig på svært lang sikt med tradisjonell behandling, men har meget høy helbredelsesprosent ved benmargstransplantasjon. Uten behandling er sykdommen dødelig. Men det gjelder en rekke sykdommer. Også ubehandlet, alvorlig høyt blodtrykk kan ta livet av pasienten ved å forårsake hjerneslag eller hjerteinfarkt. Det følger ikke av det at slikt blodtrykk er en dødelig sykdom.Alvheim og Nesvik mener det bør være tillatt å forske på overtallige befruktede egg, hvoretter disse "tilintetgjøres". Ordvalget er interessant — og må berømmes for å være ærlig og direkte. Befruktede egg er potensielle, fremtidige personer. Hva er det da man gjør når man tilintetgjør dem?Før den nye bioteknologiloven ble vedtatt, fant det sted en omfattende høringsrunde. Synene var i mange tilfeller delte. Ikke overraskende, ettersom de etiske utfordringene og dilemmaene nærmest står i kø i feltet for bioetisk lovgivning. Det er også konsekvensrikt å vedta lover i et etisk minefelt: Det kan være meget vanskelig å trekke tilbake vedtatte og institusjonaliserte behandlingstilbud, selv om man i ettertid finner disse etisk uakseptable. Problemstillingen er da gjerne denne: Hvis noe var lovlig og etisk akseptabelt i går, hvordan kan det da ha seg at det ikke er det i dag? Det finnes derfor mange og gode grunner til ikke å gjøre intrikat og kontroversiell bioetikk til hastesak. Det er forståelig at Alvheim ønsker å utrette mest mulig før han lukker døren etter seg. Men en slik privat motivasjonsfaktor er selvsagt irrelevant i denne sammenheng.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Surrogati, eggdonasjon eller sæddonasjon — gode, infertile foreldre har også barn med god helse | Hanevik og Oldereid

  2. VITEN

    Ett steg nærmere tryggere genredigering for pasienter?

  3. POLITIKK

    Foreslår en øvre aldersgrense på 46 år ved assistert befruktning, og 15 andre endringer

  4. VITEN

    Vil genredigere bort kreft, blindhet, HIV og arvelige sykdommer

  5. KRONIKK

    Kronikk: La oss åpne for mer forskning på befruktede egg

  6. NORGE

    En av Norges mest kontroversielle lover blir snart vedtatt