Dugnad for demokratiet

Som universiteter har vi et ansvar både for å belyse og bidra til utviklingen av demokratiet. Gjennom den tverrfaglige satsingen UiO: Demokrati ønsker Universitetet i Oslo å invitere til demokratidugnad.

Leser man demokratilitteratur, vil man før eller siden, kanskje helst før, støte på et velkjent Winston Churchill-sitat. «Det er blitt sagt at demokrati er den verste styreformen, bortsett fra alle de andre formene som fra tid til annen er blitt utprøvd», påsto sir Winston i 1947.

Den nøkterne uttalelsen om demokratiets dyder falt i en tid som hadde sterke erfaringer med totalitære alternativer. Og den var ment som en advarsel. Kanskje hadde demokratiet vunnet over nazismen, men det burde slett ikke tas for gitt.

Det er utvilsomt mulig å si enda penere ting om demokratiet.

Den indiske økonomen og filosofen Amartya Sen har eksempelvis hevdet at det finnes tre grunnleggende årsaker til demokratiets appell:

• Iboende – knyttet til individets (like) verdighet, frihet og evne til å delta.
• Instrumentelle (demokrati er bra fordi det virker) – som større sjanser for fredelig sameksistens, velferd og bedre helse.
• Konstruktive, som at et åpent ordskifte gjør oss bedre rustet til å finne frem til den beste kunnskapen og til de beste løsningene på våre utfordringer.

Truslene mot demokratiet

Vi lever i en verden der store demokratimålinger, som det Göteborg-baserte Varieties of Democracy (V-Dem), stadig peker på at demokratiet er på vikende front.

Dessuten sliter demokratier med å bevare den avgjørende tilliten hos borgerne.

I 2020 sto det i rapporten Global Satisfaction with Democracy at andelen av dem som uttrykte misnøye med demokratiet, hadde økt med 10 prosent mellom 1995 og 2019, til 57,5 prosent.

I dag argumenterer fremstående forskere for at vi trenger mindre demokrati, ikke mer, og det skrives studier om hvordan demokratier visner hen og dør.

Truslene mot demokratiet kan virke overveldende: falske nyheter, konspirasjonsteorier, ekkokamre og polarisering, populisme, multinasjonale giganter, digitalt og annet utenforskap, økende ulikhet og dessuten en rekke kriser – fra pandemien til den mest fundamentale av dem alle, klimakrisen.

Store ambisjoner

Da Universitetet i Oslo i 2021 vedtok å etablere en ny tverrfaglig storsatsing på demokrati, kalt UiO: Demokrati, var disse utfordringene kjente.

Siden har vi fått krig i Europa, en krig som på akutt vis setter demokratispørsmål på dagsordenen.

UiO: Demokrati ønsker å bidra til å øke vår forståelse av både demokratiets styrker og utfordringer. Vi vil utforske demokratiet bredt forstått, som politisk system og som livsform. Vårt liberale demokrati er avhengig av valg og institusjoner, men også av demokratiske verdier, levesett og kultur.

Gjennom en tverrfaglig tilnærming ønsker UiO: Demokrati å utforske fem tematiske spor:

• Demokrati som styringsform og demokratiets institusjoner.
• Borgere, mangfold og ulikhet.
• Kunnskapens rolle og funksjon.
• Demokrati og krisehåndtering.
• Demokratiet i hverdagen.

Dessuten ønsker vi å være oss bevisst hvordan spørsmål om teknologi, digitalisering, globalisering og bærekraft nødvendigvis har innvirkning på demokratiets tilstand og utvikling. Ambisjonene er kort sagt store.

Demokratidugnad

Som forskere skal vi først og fremst analysere, finne frem til det beste kunnskapsgrunnlaget og de mest holdbare teoriene – og gjøre dem tilgjengelige.

Men som universiteter i et liberalt demokrati har vi også et særskilt samfunnsansvar – fordi vi er satt til å styrke kunnskapsberedskapen, og fordi vi er demokratiske og demokratiutviklende institusjoner.

Det ansvaret tar vi. Men for å møte de store og sammensatte problemene verden og dermed også verdens demokratier står overfor, trenger vi samarbeid.

Vi kan bidra med samfunnsvitere og humanister, med jurister, teologer, medisinere og informatikere, for å nevne noen. Men vi må også samarbeide på tvers av sektorer, med frivilligheten, skolene, det offentlige og næringslivet.

I beste demokratiske ånd trenger vi alle på dekk, eller i det minste flest mulig. Følgelig inviterer vi til demokratidugnad.

Muligheter for fornyelse

Hva nå for demokratiet? Hvordan kan vi styrke deltagelsen? Hvordan kan vi øke tilliten? Hvordan kan vi bli enda bedre rustet til å møte de mange utfordringene vi står overfor?

Tar vi demokratiet for gitt, nøyer vi oss med å feire det, så tyder tegn i tiden på at vi kan komme til å miste det.

Truslene mot demokratiet er mange, men dét er også demokratiets muligheter for fornyelse.

Populismen burde få demokratiets forsvarere til å tenke mer på hvor det svikter, har den politiske filosofen Jan-Werner Müller foreslått. Det samme gjelder for de andre truslene mot dagens demokrati.

I en viss forstand har demokratiet alltid vært i krise. Fordi spørsmålet om hvem som hører til, hvem som opplever å få sin stemme hørt, aldri er ferdig besvart.

Kan alltid utvikles, fornyes, forbedres

Demokrati er et ideal, noe som aldri kan oppnås fullt ut. Det betyr også at det er praksis, en praksis som alltid kan utvikles, fornyes, forbedres.

Noen argumenterer for «epistokratiet», styret av dem som vet best. Det er knapt nok løsningen. Men demokratier, påpeker statsviteren Carl Henrik Knutsen, «er rett og slett bedre på å vinne ny kunnskap og spre den ut i befolkningen» enn diktaturer.

Vi bør streve etter større opplysning, bedre forståelse og mer og sikrere kunnskap. Men selvsagt er det bare begynnelsen.

Demokrati er verdier, demokrati er praksis, demokrati må leves. Og Churchill hadde rett: Alternativene er fremdeles dårligere.