Debatt

Afrika har mye å lære av Kina

  • Nairobi
  • Forf>
  • Av <forf>tore Westberg<
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kina i Afrika. Helge Rønning og Halle Jørn Hanssen (Aftenposten 4. og 8.10.) tegner et ensidig negativt bilde av Kinas økonomiske samkvem med Afrika. Denne sør-sør handelen begynte lenge før kolonimaktene startet utbyttingen av dem begge og mange afrikanske aktører har slett ikke denne frykten for Kinas engasjement. Kina har siden 1964 plassert ut 10 000 jordbruksingeniører og 15 000 leger i 47 afrikanske land og behandlet 180 mill. afrikanske pasienter. Rimelige kinesiske forbruksvarer finner selvsagt veien til Afrika. Fattige mennesker må kjøpe billige varer. Ved å prioritere egne behov har Kina klart det som Afrika har mislykkes i — reell reduksjon av fattigdom. Dette er ikke oppnådd gjennom bistand fra Vesten eller ved å lytte til IMFs formaninger, men gjennom bevisst industrialisering og ekstern handel. Afrika har trolig mer å lære fra et arbeidsintensivt Kina enn av et høyteknologisk næringsliv i Vesten. 100 års samkvem med USA/Europa har knapt skapt en afrikansk eid industriarbeidsplass mellom Sahara og Sør-Afrika. Afrikanske land har et stort behov for utenlandske investeringer. Det blir noe underlig når Rønning fokuserer kun negativt på at Kina investerer 100 mill. dollar i Zambias nedkjørte kobberindustri, noe som åpenbart vil gi landet arbeidsplasser og eksportinntekter.Kinas tilbakeholdenhet relatert til indre politiske forhold oppfattes av mange afrikanere som en forbedring siden den kalde krigen hvor stormaktene pådyttet Afrika sine ulike ideologier og doktriner. Kinas imperialisme i Afrika er av økonomisk karakter, mens EU og USA, derimot, oppfattes som både økonomiske, politiske og kulturelle imperialister med sine handelsrestriksjoner og ønsker om å påvirke utviklingen i landene. Afrika må gjerne selge dem olje og mineraler, men helst ikke jordbruksprodukter. Dessuten bør afrikanere leve litt demokratisk og økologisk før de møter sin tidlige død. Vesten lukker øynene for at knapt noe land i verden har lykkes i først å utvikle et sterkt demokrati og et innflytelsesrikt sivilt samfunn for så å starte fattigdomsbekjempelsen. Historien viser at dette skjer motsatt vei.De fleste afrikanere er lite opptatt av moteord som godt styresett og bærekraftig utvikling. De vet at velstandskaken ikke er bakt ennå. Dagens koalisjonsregjering i Kenya kom til makten gjennom frie valg for tre år siden. I en fri og uavhengig presse undrer kenyanere seg over hvorfor landet på disse tre årene har falt 20 plasser på FNs fattigdomsliste, mens deres mer udemokratiske nabo Uganda har flyttet seks plasser opp.

Les også

  1. Hvem er kineserne i Afrika?

  2. Imperialisten Kina i Afrika

Les mer om

  1. Debatt