Hovedtaleren på leir mot ekstremisme var ulv i fåreklær | Yasir Fawzi

Det kunne virke som et viktig initiativ da det i helgen ble arrangert leir mot ekstremisme og radikalisering. Problemet er at islamisten Tahir-ul-Qadri var invitert som hovedtaler.

Jeg er imam i Ahmadiyya-menigheten, og vi har helt siden etableringen på 1890-tallet lagt tydelig vekt på at Koranen er overordnet hadith. Dette standpunktet gjør det mulig for både norske, humanistiske muslimer og ahmadimuslimer å ta avstand fra straff for frafall og blasfemi.

I helgen var mange muslimer samlet i Sarpsborg på sommerleir mot ekstremisme, i regi av Minhaj-ul-Quran. Nestleder for ungdomsorganisasjonen beskrev arrangementet som «intensiv helgeleir mot ekstremisme og radikalisering».

• Her kan du lese Aftenpostens artikkel om sommerleiren: Listhaug tok et oppgjør med hovedtalerenTahir-ul-Qadri.

For nordmenn flest virker dette som et viktig initiativ. Problemet er bare at grunnleggeren av Minhaj-ul-Quran, islamisten Tahir-ul-Qadri, var invitert som hovedtaler.

Umenneskelig blasfemilov

Qadri skryter av å ha stått bak Pakistans umenneskelige blasfemilov når han ikke taler til et vestlig publikum. I Pakistan forfekter Qadri helt åpent at «den som begår blasfemi – muslim eller ikke-muslim, mann eller kvinne, jøder, kristne, hinduer – uansett hvem av dem som begår blasfemi skal straffes med døden. (..) Muslim, jøde, kristen, vantro, mann eller kvinne vil bli henrettet som en hund!»

Foran et vestlig publikum derimot nekter han for å ha noe å gjøre med blasfemiloven, samtidig som han også hevder at den ikke gjelder for ikke-muslimer.

Qadri støtter dessuten blasfemilovens anti-ahmadibestemmelser som kriminaliserer ahmadimuslimenes ytrings- og trosfrihet.

Hatske brosjyrer

Bevegelsen hans har også trykket svært hatske brosjyrer mot ahmadimuslimer og dem som kun ønsker å sympatisere med oss. De som ønsker å stå opp for ahmadimuslimer, loves en snarlig død og evige pinsler i helvete.

Minhaj-ul-Quran og andres skremselspropaganda kan være en viktig årsak til mange muslimers unnfallenhet.

• Aftenposten mener: Nei til svarteliste for hatpredikanter

På grunn av sitt syn på terror blir Minhaj-bevegelsen likevel oppfattet som «moderat». Men det er heller ingen tvil om at bevegelsens forsvar av blasfemilover, og iveren etter å erklære ahmadimuslimer som ikke-muslimer, gjør at denne også er en del av problemet.

Ingen fredens religion

Minhaj-ul-Qurans og lignende menigheters islam høres ikke ut som «fredens religion» i mine norske ører.

Ifølge en undersøkelse er 48 prosent av muslimene imot straff for blasfemi, mot 41 prosent som er for. En annen undersøkelse viste at et flertall på 68 prosent er «helt enig» i påstanden at «det er bra at domstolene i Norge ikke er religiøse».

Verdisynet til et flertall av den muslimske befolkningen er derfor i tråd med verdisynet til dem som ønsker seg en «norsk islam» – og Ahmadiyya-menigheten.

Dialog mellom gode krefter

Dette er et godt utgangspunkt for en bredere dialog mellom alle gode krefter som har respekt for menneskerettighetene. Samarbeid mellom de gode kreftene, som også finnes blant Minhaj-ul-Qurans medlemmer, er viktigere enn noen gang, fordi et slikt samarbeid kan forhindre reaksjonære strømninger fra å vinne terreng her i landet. Utvilsomt er kampen mot islamisme også en kamp mot sekterisme.

• Her kan du lese et debattinnlegg av Muhammed Yasin Adil, nestleder i Minhaj Ungdom, som sto i VG i forkant av konferansen: Europeiske muslimer samles på sommerleir mot ekstremisme

• Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet: Listhaugs konfrontasjon var viktig og riktig

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.