Debatt

Kort sagt, mandag 16. desember

  • Debattredaksjonen

Lydbøker på bibliotekene. Tvangsbegrensning og samfunnsvern. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aschehoug og Gyldendal nekter fortsatt folkebibliotekene tilgang til e-lydbøker

Mer enn hver tredje solgte bok på allmennbokmarkedet er digital. De norske strømmetjenestene for lydbøker hadde i 2018 3,7 millioner lyttinger. Norske folkebibliotek lånte i samme periode ut under 100.000 e-lydbøker. Den digitale litteraturen blir stadig viktigere i det norske samfunnet, men flere store norske forlag nekter fortsatt å selge e-lydbøker til folkebibliotekene.

I juni kom Forleggerforeningen og Nasjonalbiblioteket frem til en anbefalt modell for utlån av e-lydbøker i folkebibliotekene, men bibliotekene har dessverre fortsatt et svært mangelfullt tilbud av e-lydbøker. Det er to hovedårsaker til dette.

For det første vil ikke de store norske forlagene selge e-lydbøker til folkebibliotekene. Det er kun Cappelen Damm av de store lydbokforlagene som tilbyr bibliotekene et utvalg e-lydbøker. For det andre så er den anbefalte avtalen svært dårlig for bibliotekene. De må i gjennomsnitt betale 2,5 ganger mer for hvert lån enn de kommersielle strømmetjenestene. Sammenlignet med utlån av lydbøker på CD, er kostnadene for utlån av e-lydbøker omtrent fem ganger så høye.

Det er lite som tyder på at dette vil løse seg med det første. Folkebiblioteksektoren har i 10 år forsøkt å få til avtaler for utlån av e-lydbøker. NBF mener derfor det bør innføres en leveringsplikt for digitalt innhold, slik at de store forlagene ikke kun kan levere e-lydbøker til strømmetjenester de selv eier, men blir pålagt å levere innhold også til andre strømmetjenester og til bibliotek. Prisene på digitalt innhold bør også reguleres, slik at forlagene ikke kan kreve betydelig høyere pris til andre strømmetjenester eller bibliotek.
Dersom man ønsker at folkebibliotekene skal tilby annet enn papirbøker og lydbøker på CD, krever det kulturpolitikere som er villige til å utfordre de store norske forlagene og holde fast på at også den digitale litteraturen og kunnskapen skal være tilgjengelig for alle.

Ørjan Persen, Norsk bibliotekforenings utvalg for digital tilgang


Hvor mange flere liv må gå tapt før samfunnsvern blir viktig?

«Takk for gode minner!» Det er ordene på gravsteinen til min mor Bjørg Marie Skeisvoll Hereid som ble drept på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund. Drept av en mann som ikke var syk nok til å bli underlagt tvunget behandling, men for syk til å bli straffet for sine handlinger. Drept med åtte-ti slag med en øks på et kosteskaft, til skaftet knakk. Hvor mange liv kunne vi risikert gikk tapt, hvis skaftet ikke ble knekt under utøvelsen av volden?

Det er en nullvisjon på overdosedødsfall, men det er ikke en nullvisjon på at en ruset person skal ta liv. Samfunnet aksepterer ikke at en rusavhengig person tar sitt eget liv ved overdose, men kan vi akseptere at en ruset person tar et uskyldig liv fra en vilkårlig tredjepart? Hvorfor har man selvbestemmelsesrett i forhold til egen behandling, når man ikke er tilregnelig for å bli dømt for egne handlinger?
Retten til liv skal beskyttes av loven. Ingen skal, ved hensikt, bli berøvet livet. Derfor er det skremmende å lese uttalelsene fra fylkeslegen i Vestlandet. Han skriver i sin høringsuttalelse at samfunnet med det nye forslaget til tvangsbegrensningslov må akseptere flere fatale hendelser mot uskyldig tredjepart. Eller som Psykiatriforeningen poengterer, at det mangler vurderinger knyttet til voldsfaren i høringsnotatet.

Som norsk innbygger har alle mulighet til å gi et høringssvar. I utredningen til den nye tvangsbegrensningsloven er samfunnsvern nevnt åtte ganger. I hovedsak har ikke utvalget drøftet lovens mulige konsekvenser for samfunnsvernet, basert på sin oppfattelse av mandatet og sammensetningen av utvalget. Som det står i rapporten: «Dette kan naturlig ha sammenheng med at det å ivareta andres interesser kan sies å ligge i ytterkanten av hva som anses som helse- og omsorgstjenestens oppgaver.»

Mitt høringssvar burde være lettfattelig: Jeg savner ivaretagelsen av samfunnsvernet for pasienter som ikke er strafferettslig tilregnelige, grunnet psykiske diagnoser, og som er en risiko for andre gjennom straffbare handlinger i lovforslaget. Jeg har liten forståelse for at behandlingen av enkeltpersoner skal settes over samfunnets rett til vern og trygghet. Hvor mange flere liv må gå tapt før samfunnsvern blir viktig? Hvor mange er det akseptabelt at må slås ned på gaten eller være redde for å gå på jobb?

Lars Johan Skeisvoll Hereid, Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Aschehoug
  3. Gyldendal
  4. Strømmetjenester
  5. Lydbøker
  6. Bibliotek
  7. Forlagsbransjen

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 15. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 14. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august