Jeg er en av de 2000 alkoholdrikkende badegjestene på Tjuvholmen | Bengt M.S. Carlson

De rekreasjonsmulighetene Fjordbyen innehar, må gis større plass, ikke mindre. Løsningen på problemet er heldigvis enklere enn vi skulle tro.

Tjuvholmen-beboere har betalt vektere for å vise bort mer enn 2000 alkoholdrikkende badegjester i sommer. Jeg innrømmer å være en del av statistikken.

Men det finnes en løsning på konflikten.

Jeg er ferdig på jobb. Klokken nærmer seg 18.00, og jeg sykler ut mot Tjuvholmen for å møte kameraten min. I sekken har jeg badeshorts, håndkle og to kalde øl.

Vi gjør et raskt klesskifte og skal til å åpne hver vår øl. Da kommer det to vektere bort, stiller seg i veien for solen. De nekter å flytte seg før vi legger bort ølen.

Et falskt offentlig rom

Hvem andre enn politiet har rett til å nekte meg å drikke øl i offentlig rom?

Tjuvholmen er et falskt offentlig rom som i planarbeid omtaltes «semioffentlig». I denne semioffentligheten er det ikke rom for to kalde pils etter jobb denne juniettermiddagen.

I ettertid viser det seg at episoden er blitt til statistikk for å underbygge hvor ille det er å ha bolig på Tjuvholmen.

Konflikten som oppstår i møtet mellom naboenes interesser og byens interesser, er konflikten mellom privat og offentlig.

Beboerne har kjøpt eksklusive leiligheter, mens jeg, og 1999 andre tilfeller på Tjuvholmen sommeren 2020, ser det som en rett å benytte det offentlige rommet slik jeg ønsker.

Jeg nekter å flytte meg, vekterne også. Minuttene blir lange, og badet uteblir. Situasjonen gir meg en guffen følelse av at jeg ikke lenger har rett til å bruke byen.

Nabolaget stopper her

Dette er en vedvarende konflikt. I fjor ble Christa Barlinn Korvald jaget vekk fra Sørenga fordi hun badet toppløs.

At herlighetsgoder som Tjuvholmen og Sørenga er underlagt privat eiendomsrett, fører til disse konfliktene. Byen har et underskudd på sjøbadeanlegg, og spesielt i år, hvor vi er enda mer prisgitt kvalitetene byen og nabolagene våre kan tilby. De rekreasjonsmulighetene Fjordbyen innehar, må gis større plass, ikke mindre, slik Aftenpostens oversikt viser.

Av de 1000 boligene som eksisterer på Tjuvholmen, går behovet for Oslos nærmere 700.000 innbyggere foran. Løsningen på problemet er heldigvis enklere enn vi skulle tro.

Rettferdig kostnadsfordeling

En mer rettferdig kostnadsfordeling overfor beboerne på Tjuvholmen og andre nabolag i Fjordbyen vil være å omregulere arealene til offentlige formål. Da slipper beboerne å leie inn vekterselskaper, fordi fellesskapet koster driften.

Det vil være en mer rettferdig kostnadsfordeling å hente midlene fra eksempelvis eiendomsskatten, slik at beboerne ikke ser på havnebadområdene som sine, men eid av fellesskapet. Samtidig kan det være å håpe at Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten har de årlige sommerkonfliktene i mente når Vippetangen skal reguleres.

Måtte arealet sikres offentlig eierskap og tilgjengeliggjøring for hele byens befolkning.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter