Jeg er en av de 2000 alkoholdrikkende badegjestene på Tjuvholmen | Bengt M.S. Carlson
- Bengt M. S. CarlsonByplanlegger og daglig leder, Nomad
Ytterst på Tjuvholmen er det trangt om plassen på varme dager. Foto: Stein J. Bjørge
De rekreasjonsmulighetene Fjordbyen innehar, må gis større plass, ikke mindre. Løsningen på problemet er heldigvis enklere enn vi skulle tro.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Tjuvholmen-beboere har betalt vektere for å vise bort mer enn 2000 alkoholdrikkende badegjester i sommer. Jeg innrømmer å være en del av statistikken.
Men det finnes en løsning på konflikten.
Jeg er ferdig på jobb. Klokken nærmer seg 18.00, og jeg sykler ut mot Tjuvholmen for å møte kameraten min. I sekken har jeg badeshorts, håndkle og to kalde øl.
Vi gjør et raskt klesskifte og skal til å åpne hver vår øl. Da kommer det to vektere bort, stiller seg i veien for solen. De nekter å flytte seg før vi legger bort ølen.
Et falskt offentlig rom
Hvem andre enn politiet har rett til å nekte meg å drikke øl i offentlig rom?
Tjuvholmen er et falskt offentlig rom som i planarbeid omtaltes «semioffentlig». I denne semioffentligheten er det ikke rom for to kalde pils etter jobb denne juniettermiddagen.
I ettertid viser det seg at episoden er blitt til statistikk for å underbygge hvor ille det er å ha bolig på Tjuvholmen.
Badegjester bruker også bryggekanten som er regulert til gågate og båttrafikk. Foto: Stein J. Bjørge
Konflikten som oppstår i møtet mellom naboenes interesser og byens interesser, er konflikten mellom privat og offentlig.
Beboerne har kjøpt eksklusive leiligheter, mens jeg, og 1999 andre tilfeller på Tjuvholmen sommeren 2020, ser det som en rett å benytte det offentlige rommet slik jeg ønsker.
Jeg nekter å flytte meg, vekterne også. Minuttene blir lange, og badet uteblir. Situasjonen gir meg en guffen følelse av at jeg ikke lenger har rett til å bruke byen.
Nabolaget stopper her
Dette er en vedvarende konflikt. I fjor ble Christa Barlinn Korvald jaget vekk fra Sørenga fordi hun badet toppløs.
At herlighetsgoder som Tjuvholmen og Sørenga er underlagt privat eiendomsrett, fører til disse konfliktene. Byen har et underskudd på sjøbadeanlegg, og spesielt i år, hvor vi er enda mer prisgitt kvalitetene byen og nabolagene våre kan tilby. De rekreasjonsmulighetene Fjordbyen innehar, må gis større plass, ikke mindre, slik Aftenpostens oversikt viser.
Av de 1000 boligene som eksisterer på Tjuvholmen, går behovet for Oslos nærmere 700.000 innbyggere foran. Løsningen på problemet er heldigvis enklere enn vi skulle tro.
Rettferdig kostnadsfordeling
En mer rettferdig kostnadsfordeling overfor beboerne på Tjuvholmen og andre nabolag i Fjordbyen vil være å omregulere arealene til offentlige formål. Da slipper beboerne å leie inn vekterselskaper, fordi fellesskapet koster driften.
Det vil være en mer rettferdig kostnadsfordeling å hente midlene fra eksempelvis eiendomsskatten, slik at beboerne ikke ser på havnebadområdene som sine, men eid av fellesskapet. Samtidig kan det være å håpe at Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten har de årlige sommerkonfliktene i mente når Vippetangen skal reguleres.
Måtte arealet sikres offentlig eierskap og tilgjengeliggjøring for hele byens befolkning.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Les mer om
Flere artikler
2000 badegjester er irettesatt av vektere for å drikke alkohol i år
Alkohol og bading er ikke prioritert, sier Oslo-politiet. Men de er mer til stede på Tjuvholmen og Sørenga enn før.
Høyre-topp om badekonflikten: – Vi bør legge mer til rette for bading på Tjuvholmen
Arkitektlegende innrømmer feilsteg da han planla Tjuvholmen. Nå vil han bidra til harmoni på «fugleberget».
Knut Olav Åmås: Det blir stadig færre av de attraktive stedene der vi kan ferdes fritt
Oslo sier nei til gondolbane fra Ekeberg til Bjørvika. – Jeg er veldig skuffet, sier Christian Ringnes