Helseministeren må gjøre mer for pasientsikkerheten | Røise og Søfteland

Sykehusstyrer følger ikke opp kvalitet og pasientsikkerhet – statsråden bør ta sterkere grep.

I november 2018 kom Riksrevisjonen med rapporten: Undersøkelse av styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Den sier at helseforetaksstyrene i for liten grad påser at styrene får informasjon for å kunne se til at foretakene arbeider forsvarlig og systematisk med kvalitetsforbedring.

Hovedfunn:

• De fleste styrene får mye informasjon om kvalitet og pasientsikkerhet, men mangler systematisk oppfølging
• Mange av styrene påser ikke at styringssystemet fungerer godt nok
• Prosessen med styrevalg er mangelfull og sikrer ikke at hvert styre samlet har rett kompetanse.

Gjenkjennelig

Dette er gjenkjennelig for fagfolk. Styrene er opptatt av økonomi og indikatorer som lar seg telle, som antall behandlinger. Selv om ledelsene fremhever kvalitet som det mest sentrale, er de fleste lite opptatt av å undersøke hvordan det står til. De nøyer seg med å telle avvik og meldinger til Helsetilsynet.

Selv der det finnes gode indikatorer, tas det ikke tak. Et eksempel er tertialrapport for 2019 for kvalitet og pasientsikkerhet i Helse Sør Øst Regionale Helse Foretak (HSØ RHF). Her refereres til måling av pasientskader, men henvises til at tall rapporteres fra Helsedirektoratet. HSØ RHF er eier og ansvarlig for at sykehusene ivaretar alle oppgaver på en god måte.

HSØ RHF burde utvist interesse for kvalitetsarbeidet og selv bedt om data på pasientskader, hvordan de behandles og si hvilke tiltak som bør gjøres for å unngå nye feil. Når HSØ RHF ikke etterspør, og ikke legger føringer for hvordan pasientsikkerhetsarbeid skal fremmes for styret, da er det ikke rart at styret forblir uvitende. Det er beklagelig at det ikke følges godt opp, slik det fremkommer fra Riksrevisjonen.

Helseministeren vil styrke styring av kvalitet og pasientsikkerhet i helseforetakene og sier at pasientsikkerhet henger sammen med risiko i arbeidsprosesser og -miljø. Han har fortjenestefullt etablert undersøkelseskommisjonen for helsetjenesten (Ukom), og i 2017 sørget han for en forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, nettopp for å understreke at sykehusledelsene må ta kvalitetsarbeid på alvor.

Helseministeren må ta ytterligere grep og etablere egne utvalg for kvalitet og pasientsikkerhet direkte under sykehusstyrene. Studier fra USA viser at sykehus med slike utvalg har lavere dødelighet og bedre kvalitet på behandlingen enn sykehus som ikke har slike.

Slike utvalg gir styremedlemmer bedre forutsetninger for å vurdere resultater og forbedringer. Studier viser at effekten på dødelighet og kvalitet øker der slike utvalg har med klinisk aktive leger og faktisk enda mer når styreleder selv er med.

Mangelfull kunnskap

Utfordringen for helseforetaksstyrene er at mange medlemmer har mangelfull kunnskap om sykehusdrift. Med aktiv og konstruktiv deltagelse i slike styreutvalg av klinikere som selv ikke er styremedlemmer, kan styremedlemmer bedre orientere seg om klinisk drift og oppnå innsikt i potensiell risiko nye vedtak kan medføre.

Helseminister Bent Høie bør igjen ta et nytt skritt frem og sette styrene bedre i stand til å følge opp kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid.

Styrene er i dag for ensidig opptatt av økonomi og telling av behandlinger og hendelser. God kvalitet og sikker behandling er faktisk gode grep for et mer bærekraftig og billigere helsevesen. Styreutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet kan bli et viktig tiltak for å forbedre dette.