Debatt

Koronautvalget: Hva kan læres av 22. juli-kommisjonen? | Renå og Christensen

  • Helge Renå
    Universitetet i Bergen
  • Johan Christensen
    Universitetet i Leiden

Statsminister Erna Solberg (H) har bedt opposisjonen på Stortinget om innspill på sammensetning og mandat for en koronakommisjon. Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

22. juli-kommisjonen bør ikke brukes som blåkopi.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen planlegger en koronakommisjon. 22. juli-kommisjonen gir nyttige erfaringer, men bør ikke brukes som blåkopi.

Onsdag 8. april sa Erna Solberg til TV 2 at regjeringen trolig vil evaluere koronakrisen med en egen kommisjon. Samme dag fortalte Klassekampen at Jonas Gahr Støre vil ha en «Gjørv-rapport» om koronakrisen. Andre politikere har sagt det er behov for en granskning.

Én ting bør politikerne enes om allerede i dag: Koronakommisjonen bør undersøke og evaluere, ikke granske. 22. juli-kommisjonen var heller ingen granskningskommisjon. Dens oppgave var å kartlegge, undersøke, vurdere og trekke lærdom fra det som var skjedd. Det bør også være målet for koronakommisjonen.

Et uavhengig utvalg

I 2011 stilte Frp seg kritisk til at det var regjeringen, og ikke Stortinget, som skulle bestemme sammensetningen av 22. juli-kommisjonen. Siv Jensen begrunnet det med at «Regjeringen har det operative ansvaret for alle etater som er berørt av hendelsesforløpet. Slik sett skal regjeringens kommisjon på en måte granske seg selv».

Solberg har så langt bedt opposisjonen på Stortinget om innspill på sammensetning og mandat for en koronakommisjon. Å gi Stortinget større formell innflytelse i oppnevnelsen kan være én måte å sikre en uavhengig utredning på. En kanskje mer nærliggende løsning er at regjeringen oppnevner utvalget, men at utvalget organiseres slik at det kan arbeide på armlengdes avstand fra regjeringen. Da er det viktig at utvalget har et uavhengig sekretariat og at embetsverket ikke er representert i utvalget. Her kan 22. juli-kommisjonen være en god ledesnor.

Bred faglig sammensetning

Solberg har sagt at kommisjonen skal fokusere på håndteringen av selve koronakrisen og beredskapen i forkant. Uansett mandat er det viktig at utvalget har en tverrfaglig sammensetning for å unngå at relevante perspektiver blir utelatt.

22. juli-kommisjonen var for eksempel dominert av jurister og folk med bakgrunn fra næringslivet, men manglet medlemmer med kunnskap om organiseringen av offentlig sektor.

Det påvirket trolig utvalgets konklusjoner, som la vekt på at forvaltningen hadde «feil» kultur og holdninger, at planer ikke ble fulgt og at det manglet lederskap 22. juli. Samtidig overså utvalget betydningen av forvaltningsstruktur for kriseberedskap og -håndtering, for eksempel de koordineringsutfordringene som følger av at Norge har sterke sektordepartementer.

Overført til koronakommisjonen vil en dominans av eksperter på helseberedskap og smittevern kunne føre til at en i liten grad tar i betraktning den bredere politiske, økonomiske og samfunnsmessige konteksten for pandemiberedskap, smitteverntiltak og krisehåndtering.

Dessuten kan det være sterk uenighet blant eksperter på samme felt: i Sverige er en rekke medisinske eksperter kritiske til statsepidemiologens håndtering av koronakrisen. Derfor er det også viktig at ekspertene i utvalget sørger for at ulike perspektiver i den faglige debatten kommer frem.

Lite læring i etterpåklokskap

Undersøkelseskommisjoner har en tendens til å vurdere kriseberedskap og -håndtering i etterpåklokskapens klare lys. For eksempel tok deler av 22. juli-kommisjonens kritikk av politiets Utøya-aksjon ikke hensyn til hvilken informasjon aktørene faktisk hadde da beslutninger ble tatt.

En koronakommisjon kan gå i samme fellen. Det er lett å finne tidlige varsler om faren for en pandemi som kan gjøre det fristende å konkludere at myndighetene burde tatt koronautbruddet på alvor tidligere. Men det er lite læring i etterpåklokskap.

Derfor bør koronakommisjonens oppgave være å beskrive hvilken informasjon myndighetene hadde på ulike tidspunkt og hvordan de handlet basert på denne informasjonen, samt vurdere om håndteringen av krisen var adekvat gitt den tilgjengelige informasjonen. Utvalget bør også undersøke i hvilken grad myndighetene hadde fulgt opp lærdommene fra tidligere epidemier som ebola, svineinfluensa og Sars.

Unngå reformer for reformenes skyld

Det er heller ikke slik at koronakommisjonens analyser nødvendigvis bør munne ut i omfattende reformforslag. Etter en krise forventer velgere og mediene at regjeringen «gjør noe». Men det politiske endringspresset kan føre til at kommisjoner trekker tvilsomme lærdommer fra krisen.

For eksempel tok Gjørv-kommisjonen, basert på analysen av 22. juli, til orde for å styrke kultur, ledelse og gjennomføringsevne i hele forvaltningen. Grunnlaget for disse anbefalingene var uklart, og de har vist seg vanskelig å følge opp i praksis.
Det er også en fare for at koronakommisjonen i sine anbefalinger lærer «for mye» av koronakrisen. Myndighetene har begrenset oppmerksomhet og ressurser. Mer fokus på epidemiberedskap kan bety mindre fokus på beredskap mot terror eller naturkatastrofer. Heller enn å forberede seg på forrige krise, bør målet for Solbergs koronakommisjon være å trekke balanserte lærdommer for hvordan Norge bedre kan håndtere neste krise.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Da smitten eksploderte, skjerpet Bergen kraftig inn. Nå kan de samme reglene bli aktuelle i Oslo.

  2. DEBATT

    Nå begynner kulturlivet å trøtne på urimelige smittevernstiltak

  3. NORGE

    Byrådet vurderer strengere tiltak. Derfor øker smitten i Oslo.

  4. NORGE

    Direkteblogg om korona

  5. DEBATT

    Covid-19 er ikke en hjernesykdom

  6. VERDEN

    Tegnell mener lite influensa forklarer høye koronatall. Dette svarer norske eksperter.