Debatt

Vi trenger en ny tilnærming til beredskap etter korona | Axel Fjeldavli

  • Axel Fjeldavli
    rådgiver i Tankesmien Agenda

Fallgruven etter korona er å glemme at neste krise kan være en matforsyningskrise, et kvikkleireskred, et digitalt angrep som slår ut strømforsyning. Vi må unngå å se pandemi isolert fra andre kriser som kan ramme oss, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto av tomme butikkhyller. Lise Åserud/NTB scanpix

Det aller klokeste ville vært et totalberedskapsutvalg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den neste krisen blir neppe som denne. Vi trenger en ny tilnærming til beredskap etter korona: et solid system med jevne intervaller.

Vi trenger et totalberedskapsutvalg.

Lære av lønnsforhandlinger

Hvorfor fungerer den norske måten å forhandle lønn på så godt? Hvordan klarer man å forhandle seg frem til det kunststykket det er å kombinere hensynet til bedriftenes avkastning og arbeidstagernes lønnsvekst?

Mange vil nok peke på at én av de viktige faktorene, er at organisasjonene i arbeidslivet har en felles forståelse av hvordan terrenget ser ut og så diskuterer seg frem til tiltak.

Kan beredskapsarbeidet lære av dette? Jeg mener ja.

I arbeidslivsspørsmål er Teknisk beregningsutvalg og Kompetansebehovsutvalget to institusjoner som bidrar til nettopp et slikt helhetlig blikk. Førstnevnte har levert årlige utredninger om tilstanden i norsk økonomi i over 50 år.

Vi trenger en tilsvarende institusjon på beredskapsfeltet.

Andre kriser som kan ramme

Fallgruven etter korona er å glemme at neste krise kan være en matforsyningskrise, et kvikkleireskred, et digitalt angrep som slår ut strømforsyning.

Vi må unngå å se pandemi isolert fra andre kriser som kan ramme oss.

Les også

Beredskapssjef: Frykter koronaviruset kan gi forsyningssvikt for mat og legemidler

Det er så lett å forberede seg på forrige krise heller enn den neste.

22. juli har med rette vært langt fremme i pannelappen når det er blitt jobbet med beredskap de siste årene. Gjørv-kommisjonen viste oss at beredskapen ikke var god nok.

Men da den store, nasjonale krisen traff oss i vår, var det ikke terror, det var pandemi.

Beredskap er også altfor lett å nedprioritere politisk. Det er lettere å prioritere skattekutt eller utbygging av en ny barnehage enn å ruste opp Sivilforsvaret til å kunne evakuere oss.

Det er ikke noen snorer å klippe for en politiker foran noe som heldigvis ikke fant sted.

Bredere perspektiv

Det kommer til å bli nedsatt en «Gjørv-kommisjon» for korona. Såpass er det mulig å spå allerede. Men det trengs et bredere perspektiv.

Sårbarhetsutvalget, ledet av Kåre Willoch, banet vei for det som senere ble viktige endringer i beredskapen. Et slikt utvalg, eller en totalberedskapskommisjon, slik Senterpartiet foreslo i 2016, hadde vært klokt.

Det hadde bidratt til at vi ikke bare forberedte oss på neste pandemi, men på krise X.

Et nytt Agenda-notat peker for eksempel på sårbarheter knyttet til sentralisering, rigid målstyring i offentlig sektor og uvettig privatisering. Det gjøres et godt og viktig arbeid med risiko i mange etater, men et helhetlig bilde fra myndighetene finnes ikke.

Les også

Det neste viruset | Jared Diamond og Nathan Wolfe

Et totalberedskapsutvalg

Det aller klokeste ville nok vært et fast totalberedskapsutvalg som er bredt sammensatt: forsvar, politi, helse, beredskapsmyndigheter, frivillighet, men også arbeidstagerorganisasjoner og næringsliv.

Det kunne bidratt til jevnlig å løfte totalberedskap høyere opp på den politiske dagsordenen, med et felles risikobilde og et felles, oppdatert blikk på sårbarhetene. Tålmodig, grundig, med et helhetlig blikk og som leverer et felles grunnlag for politisk diskusjon med jevne intervaller.

Det hadde vært et politisk grep i beste tradisjon fra den norske arbeidslivsmodellen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Beredskap

Koronaviruset

  1. KOMMENTAR

    Rekk opp hånden den som vil ha munnbind til 600 kroner pakken

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. NORGE

    Innfører anbefaling om munnbind, men vil ikke dele ut gratis

  4. NORGE

    Dette må du vite om munnbind

  5. NORGE

    Slik har koronaviruset spredt seg i Norge

  6. NORGE

    Slik bruker du, og slik bruker du ikke, et munnbind