Mange samer opplever hverdagsrasismen | Ketil Lenert Hansen

  • Ketil Lenert Hansen
Rasistiske uttalelser og intensiteten mot samer i sosiale medier, og særlig i nettdebattene, er godt dokumentert, skriver innleggsforfatteren.

Det tar tid å endre stereotypier, fordommer og holdninger om det samiske i det norske samfunnet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen har.

I regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion for perioden 2020–2023 vises det til bekymring når det gjelder omfanget av hatytringer og hets mot samer.

Rasistiske uttalelser og intensiteten mot samer i sosiale medier, og særlig i nettdebattene, er godt dokumentert. Mange samer opplever hverdagsrasismen.

Da vi for 13 år siden publiserte våre første funn i landets aviser om etnisk diskriminering og mobbing av samer, ble vi møtt med vantro fra mange hold, hos journalister, forskerkolleger, samer og nordmenn.

Les også

Debatten om rasisme kan godt fornorskes | Kjetil B. Alstadheim

Mange ofre

Det tar tid å endre stereotypier, fordommer og holdninger om det samiske i det norske samfunnet. Det er mer akseptert blant majoriteten å tulle med samene, og man vet ikke hvor grensen går mellom direkte diskriminering eller hets og vittigheter. Mobbingen faller ofte som små drypp. Når det er mange som gjør det, blir det også mer godtatt.

Fornorskningen har mange ofre. Koloniseringen har frarøvet mange samer deres språk, kultur og selvfølelse og har skapt personlige traumer. Fornorskning og diskriminering på grunn av etnisitet har medført store konsekvenser for livskvalitet og helse for mange samer.

Les også

Rapport: En av tre samer har opplevd diskriminering

Helseplager

Epidemiologiske studier har påvist at diskriminering er assosiert med økt forekomst av somatiske og mentale helseplager. De som ofte rapporterer å ha blitt ​diskriminert, har et høyere stressnivå. Samer som bor i​ minoritetsposisjon, føler stadig at de må være i beredskap og stålsette seg mot samehets. Det sliter på det psykiske immunforsvaret. Diskriminering og psykisk stressbelastning fører til fysisk sykdom, som ​dårligere selvrapportert helsestatus, ​hjerte- og karsykdom og diabetes​.

Resepten vi har funnet, som motvirker dårlig helse hos samer som opplever rasisme og hets, er på individnivå utvikling av en trygg og sterk personlighet og identitet og god støtte fra familien.