Direktoratet for e-helse overbeviser ikke | Torbjørn Nystadnes
Direktoratet synes å ville gjøre sine egne erfaringer fremfor å lære av andre.
Som en oppfølging av stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» foreslår Direktoratet for e-helse å benytte over 20 milliarder og opp til ti år på å erstatte kommunehelsetjenestenes IT-systemer med ett nytt felles system. Dette skal være så avansert at det ikke finnes noe på verdensmarkedet som oppfyller kravene. Den pågående debatten har vist at det er stor motstand mot forslaget spesielt blant leger og leverandører, og entusiasmen synes heller ikke å være stor hos kommunene. Denne skepsisen er forståelig. Direktoratets evne til prosjektgjennomføring er ikke overbevisende.
Svak gjennomføringsevne
Direktoratet refererer gjerne til e-resept som et godt gjennomført prosjekt. Men fakta er at man brukte mer enn fire ganger så lang tid som opprinnelig planlagt på å gjennomføre prosjektet. Dette til tross for stor innsats i hele perioden. Andre eksempler på svak gjennomføringsevne er kjernejournalen, som ble vedtatt av Stortinget i 2012 og pasientens legemiddelliste (PLL), som også er prioritert av Stortinget. Kjernejournalen mangler fremdeles mesteparten av de nødvendige opplysningene. Og mens innføringen av PLL etter opprinnelig plan skulle starte medio 2018, er det beste man nå kan håpe på, en gang i 2022.
Vil ikke lære?
En kartlegging av erfaringer fra 13 land (2015) viser at kun Danmark og England hadde satset på lignende nasjonale prosjekter som det som foreslås for Akson. Det gir grunn til ettertanke at begge måtte gi opp strategien på grunn av uoverkommelige utfordringer, England etter å ha benyttet mer enn 100 milliarder kroner. Men direktoratet synes å ville gjøre sine egne erfaringer fremfor å lære av andre.
At situasjonen i kommunene ikke er som den bør være, kan ikke leverandørene lastes for. Kommunene har prioritert funksjonalitet for saksbehandling fremfor føring av journal, noe systemene bærer preg av. I 2014 svarte over 3000 helsepersonell fra 380 kommuner på en rekke spørsmål om systemene. Svarene viste at mens leger var svært misfornøyde med systemene, så var de øvrige ganske fornøyde. Spesielt funksjonaliteten for saksbehandling, internkommunikasjon og logistikk rundt sykehjemsplasser var man godt fornøyd med.
Sendrektige
Det alvorligste problemet er manglende tilgang til de opplysninger som er nødvendige for å beslutte og gjennomføre behandling. Spesielt savnes tilgang til opplysninger registrert av fastlege, spesialisthelsetjeneste og legevakt. Her er det myndighetene som har vært sendrektige. Forskrifter som gjør det mulig å realisere slik tilgang, kom først på plass 1. juli 2019.
I Akson inngår også en plattform for elektronisk samhandling, som i stor grad skal baseres på vedtatte tiltak som kjernejournal og PLL. Dette arbeidet mener jeg bør gis høy prioritet, mens de øvrige delene av Akson bør forkastes. Myndighetenes rolle bør begrenses til utvikling og vedlikehold av en slik plattform med åpne grensesnitt samt annen nødvendig standardisering. Dette vil legge til rette for at industrien kan konkurrere om å utvikle de løsninger helsevesenet har behov for.
