Debatt

De klimaavslappede stoler mindre på etablerte nyhetsmedier | Hallvard Moe og Janne Bjørgan

  • Hallvard Moe
    Medieforsker, Universitetet i Bergen
  • Janne Bjørgan
    Medieforsker, Universitetet i Bergen

Ser vi på den generelle nyhetsbruken, så bruker de klima-avslappede oftere Facebook til nyheter, skriver innleggsforfatterne. Foto: DADO RUVIC / X02714

Det er en utfordring journalistikken må ta innover seg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De som mener klimaendringene ikke er et alvorlig problem, stoler mindre på etablerte nyhetsmedier og baserer seg mer på sosiale medier. Det er en utfordring journalistikken må ta innover seg.

En fersk, internasjonal undersøkelse ser på sammenhengen mellom holdning til klimaendringer og nyhetsbruk. Reuters Institute Digital News Report er en sammenlignende studie av nyhetsbruk, i år basert på spørreundersøkelser i 40 land, deriblant Norge. Spørsmålene som ble stilt om klimaendringer, fokuserer ikke på om endringene er menneskeskapte, men på hvor alvorlige klimaendringene oppfattes.

Hallvard Moe og Janne Bjørgan.

Et klart flertall (71 prosent) mener at klimaendringer er et ganske, svært eller ekstremt alvorlig problem. I den andre enden av skalaen er det 24 prosent som mener at klimaendringer ikke er alvorlig i det hele tatt, eller ikke svært alvorlig. De som er i denne gruppen, la oss kalle dem de «klima-avslappede», har noen fellestrekk.

Lavere tillit

Av dem som mener klimaendringene ikke er et alvorlig problem, tilhører en tredjedel høyresiden, mens kun åtte prosent tilhører venstresiden. Disse klima-avslappede har også lavere tillit til mediene: 40 prosent er uenige i utsagnet «Jeg tror du kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden», mot kun 23 prosent av dem som anser klimaendringene som alvorlige. Det er en vesentlig forskjell, og både medier og medieforskere bør spørre seg hva som kan være årsaken til dette. Har det noe å gjøre med måten mediene dekker klimaendringene på, eller er denne gruppen skeptisk av andre grunner?

Ser vi på tilliten til etablerte norske nyhetsmedier, stoler de klima-avslappede vesentlig mindre på samtlige.

De eneste mediene i undersøkelsen som nyter høyere tillit hos den klimarolige gruppen, er Document.no og Resett, skriver innleggsforfatterne. Foto: Janne Bjørgan

Her er det delvis store forskjeller: For eksempel uttrykker 89 prosent av dem som mener klimaendringer er et ekstremt alvorlig problem, at de har tillit til NRK, mot 62 prosent av de klima-avslappede. Til og med spørsmålet om tillit til «lokalavisen der du bor» slår ut med lavere tillit fra den sistnevnte gruppen. De eneste mediene i undersøkelsen som nyter høyere tillit hos den klima-avslappede gruppen, er Document.no og Resett.

Gruppen er mer bekymret for villedende informasjon fra myndigheter, politiske partier og journalister, men mindre bekymret for villedende informasjon fra nettplattformer, hvis vi igjen sammenligner med dem som mener klimaendringene er et alvorlig problem. Vi ser her tendenser til en gruppe som stoler mindre på etablerte institusjoner og heller støtter seg på nye kanaler for informasjon.

Bruker sosiale medier mer

Ser vi på den generelle nyhetsbruken, så bruker de klima-avslappede oftere Facebook til nyheter – 42 prosent mot 36 prosent blant dem som mener klimaendringene er alvorlige. De leser i mindre grad papiraviser (17 mot 24 prosent) og nettaviser fra tradisjonelle tilbydere (68 mot 76 prosent).

Klimaavslappede følger mindre med på nyheter om klima. Mens 4 prosent av dem som mener klimaendringene er alvorlige, sier de ikke følger med, er andelen 26 prosent hos de klima-avslappede. Andelen i befolkningen som ikke følger med, er 10 prosent. Spesielt er det TV- og nettnyhetsdekning av klima de klima-avslappede følger mindre med på, altså etablerte nyhetstilbydere. De velger også noe sjeldnere samtaler med kolleger, venner og familie som viktige kilder til klimanyheter.

Det er også flere klima-avslappede som kommenterer nyhetsartikler i nettavis (13 prosent mot 6 prosent) og antydningsvis også i sosiale medier (18 prosent mot 12 prosent). Denne gruppen deler også oftere nyhetssaker i sosiale medier.

Les også

Forandring krever forskning og fakta | Knut Olav Åmås

Alarmerte borgere eller alarmistmedier?

I boken vår Informerte borgere, fra tidligere i år, beskrev Tine Figenschou og Kjersti Thorbjørnsrud en gruppe som er skeptisk til innvandringspolitikken, som «alarmerte borgere»: De kjenner en dyp uro, frykt og brennende engasjement for en pågående og fremtidig innvandringskrise, som det er vanskelig å kommunisere i en polarisert offentlighet. Mistilliten til politiske myndigheter og etablerte nyhetsmedier, som de mener ignorerer denne trusselen, preger derfor både deres mediebruk, deltagelse i debatter og offentlige tilknytning.

Gruppen vi her har begynt å beskrive, har noen likhetstrekk, men de er ikke alarmerte. Kanskje opplever de heller mediene som alarmister? Synes de rett og slett at mediene overdriver hvor alvorlige klimaendringene er? Tendensene vi ser i denne undersøkelsen, gir ikke et endelig svar, men forteller oss om et problem for journalistikken. Hvis samfunnet skal takle klimaendringene, kreves bedre forståelse for hvordan også denne gruppen borgere kan nås og hvordan deres engasjement i sosiale medier skal forstås. Det er en utfordring for nyhetsmediene.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Medier
  3. Journalistikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Fersk rapport: Unge i Norge og Sverige stoler mer på mediene enn unge i resten av verden

  2. KRONIKK

    Det er på tide å innse at en felles offentlig samtale er umulig

  3. KRONIKK

    Fem falske kontoer utga seg for å være meg. Hvorfor bruker ikke sosiale medier sikker elektronisk ID?

  4. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: Tenk om journalistikken kom med løsninger og ikke bare konflikter

  5. KOMMENTAR

    Nei, korona kommer ikke fra Bill Gates eller 5G. Falske nyheter skader folkehelsen.

  6. KOMMENTAR

    Abid Rajas krisepakke hjelper mediene lite, men det er egentlig ikke han som skal redde oss