Gjengkriminalitetsutviklingen i Oslo er en villet politikk. Den kunne vært unngått. | Ståle Nygård
Debatten hopper dessverre bukk over et avgjørende poeng: salg av hasj.
Den siste tiden har debatten om kriminelle ungdomsgjenger på nytt fylt spaltene i landets aviser, for eksempel i Therese Solliens kommentar om «Mannen med Gucci-veske», der hun reflekterer rundt hva samfunnet skal gjøre med samfunnsproblemet.
Debatten hopper dessverre bukk over et avgjørende poeng. Jeg har ikke tillit til politikere som sier de er svært bekymret for gjeng- og ungdomskriminalitet i Oslo, men som ikke vil snakke fornuftig om hasjpolitikk.
Les Therese Solliens kommentar: Mannen med Gucci-veske
Sammenhengen ignoreres
For nesten nøyaktig et år siden kunne VG fortelle om sammenhengen mellom gjengkriminalitet i Oslo og den illegale hasjøkonomien.
I en åpen høring i Oslo sa politiet at en sentral inntektskilde i gjengmiljøet var omsetning av hasj. Sosiologiprofessor Willy Pedersen skrev: «På byens østkant etableres gjenger, cannabis er viktigste inntektskilde. Vi har forsket på det. Salg av hasj er rett og slett et effektivt treningsfelt for alvorlig kriminalitet.»
Hvordan man deretter kan ignorere sammenhengen mellom kriminalitet og narkotikapolitikk, er vanskelig å skjønne. Man holder ikke på sånn på andre områder. Ser man en klar sammenheng mellom mat og livsstilssykdommer, fortsetter man ikke å skrive om livsstilssykdommene som noe som bare dukker opp av seg selv.
Gjengkriminalitetsutviklingen på østkanten i Oslo er en villet politikk. Den kunne vært unngått. Uansvarlige politikere tar heller til orde for skjerpede straffer. En lettvint og farlig løsning som i praksis vil tvinge «noen andre» til å selge all hasjen som brukes.
Politikerne snakker som om hasjen på magisk vis bare daler ned fra himmelen og selger seg selv, bare vi får nok fritidsklubber, mindre fattigdom og dersom vi hjelper mange nok ut av gjengene.
Realiteten er at hele hasjøkonomien og alt salg av stoffet er overlatt til ungdommer, gjenger og kriminelle nettverk. Men det snakker vi ikke om.
Bruk og krim, hånd i hånd
På samme tid er de fleste enige om at forbruket av cannabis i Oslo og Norge etter all sannsynlighet vil øke de kommende årene. Hvordan det skal gå for seg uten at den kriminelle hasjøkonomien også vil vokse, er for meg et mysterium.
Er man bekymret for at ungdom får kontakt med tyngre kriminelle miljøer, burde dette være høyaktuelt. Men stille er det.
Når politikere og andre uttrykker stor bekymring for unge kriminelle i Oslo, spesielt blant minoriteter på østkanten, men på samme tid ikke vil snakke om narkopolitikk som en faktor i dette, har man et gjennomtrengende troverdighetsproblem. For det henger jo ikke på greip.
