Kort sagt, fredag 7. februar
Klimaforskning og 1,5-gradsmålet. Moxnes og private velferdstjenester. Ap og NorthConnect. Norske klimatulstipp. Dette er dagens kortinnlegg.
Klimaforskning og 1,5-gradsmålet
Forskerne Svenn Jensen, Snorre Kverndokk og Knut Einar Rosendahl (19. januar) og tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (21. januar) svarer på min kronikk (10. januar). De ønsker å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad, selv om de globale klimatiltakene så langt har vært beskjedne. Min kronikk hevder at tiltakskostnaden forbundet med en rask omstilling kan bli vesentlig større enn gevinsten.
Dette kan illustreres enkelt. Anta at de globale utslippsreduksjonene forblir beskjedne det neste tiåret, og at karbonbudsjettet da er oppbrukt. 1,5-gradsmålet innebærer at kloden må bli karbonnøytral fra denne datoen. En slik omstilling vil innebære dramatiske reduksjoner i energi-, industri-, jordbruk- og transportnæringene. Konsekvensene vil bli katastrofale for menneskeheten.
En løsning er å erstatte 1,5-gradsmålet med et mål om å innføre en CO2-avgift på alle utslipp globalt. Den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren William Nordhaus anbefaler en slik løsning. Da unngår man katastrofale konsekvenser av en brå omstilling. Konsekvensene av global oppvarming kan i verste fall bli katastrofale. Et slikt scenario ville innebære en økt CO2-avgift i Nordhaus' analyser.
Min kronikk konkluderer med at «En forskningsbasert klimapolitikk krever at man også henviser til Nordhaus sine resultater». Jensen, Kverndokk og Rosendahl hevder at man ikke kan trekke de konklusjonene Bjertnæs gjør. De mener altså at henvisninger til Nordhaus' resultater er overflødige!
Geir H.M. Bjertnæs, forsker, SSB
Rødt kort til Moxnes
Rødt-leder Bjørnar Moxnes forsøker i Aftenposten 31. januar å begrunne partiets innsats for å forby løsninger som beviselig tjener – og lenge har tjent – velferdsstaten godt. På sin retoriske ferd avlegger han noen av våre dyktige medlemsbedrifter en visitt.
Dessverre må disse lide for Moxnes' omtrentlige omgang med fakta. Det ville kreve for mye å korrigere Moxnes hver gang han snublet i fakta-sjekken. Denne gangen er imidlertid feilene så grove at de må påpekes.
Carema-saken: Ja, det er riktig at dette var en mediesak i Sverige for en god del år siden. Men hvordan endte den? Jo, skandalen, viste det seg, var ikke selve saken, men Dagens Nyheters fremstilling av den. Våren 2012 gikk Samhälle (tilsvarende Kommunal Rapport) i dybden på «Carema-skandalen» for å etterprøve artiklenes substans. Basert på grundig journalistikk kunne avisen dokumentere at skandalebildet var feilaktig. En uavhengig, offentlig granskning konkluderte deretter med at virksomheten stort sett fungerte bra. De ansattes egen fagforening, Kommunal (tilsvarende norske Fagforbundet), konkluderte på samme måte: Det var ingen skandale, og de ba offentlig om unnskyldning for at de hadde bidratt til å henge ut bedriften og deres ansatte.
Det norske, veldrevne velferdsskapet Stendi AS, er eid av det svenske selskapet Ambea AB og ikke av et fond registrert i et skatteparadis, slik Moxnes hevder. Ambea er børsnotert i Stockholm med all den åpenhet og transparens som følger med og har ca. 2000 eiere, blant andre det norske Oljefondet og flere svenske pensjonskasser. Som andre børsnoterte selskaper, f.eks. Telenor og Hydro, har de også fond registrert i lavskattland på eiersiden. Men altså ikke som morselskap.
Det er for øvrig interessant å observere at Moxnes alltid velger å se bort fra objektive undersøkelser som viser at kvaliteten faktisk ofte øker når privat og offentlig samarbeider om å utvikle de gode tjenestene for folk flest. At velferdsmiks gir økt kvalitet, er blant annet grundig dokumentert gjennom Oslo kommunes tall for sykehjemsdrift gjennom mange år. Det er klart at det er lettere å løfte frem en negativt ladet anekdote eller tre, ikke fra offentlig sektor, selvsagt, men fra en av de forhatte private. Greit nok. Men til neste gang: Husk faktasjekken, Moxnes.
Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. direktør i NHO Service og Handel
Støtter Ap stans av NorthConnect?
Arbeiderpartiets nestledere Bjørnar Skjæran og Hadia Tajik er i et innlegg i Aftenposten 3. februar opptatt av å stanse byggingen av strømkabelen NorthConnect. Det er bra. NorthConnect er en ren eksportkabel som vil gi økt strømpris for norske husholdninger og som ikke er nødvendig for å ha forsyningssikkerhet til det norske markedet. Så langt i diskusjonen har Ap vært mest opptatt av at Statnett skal bygge strømkabler til utlandet. Men om det er Statnett eller NorthConnect (som eies av tre kraftselskaper, som igjen er eid av norske kommuner og svenske Vattenfall) som bygger kabelen, er ikke poenget. Strømmen for norske husholdninger blir dyrere uansett hvem som skulle bygget den.
Fremskrittspartiet ønsker å prioritere norske bedrifter og husholdninger først når vi utformer energipolitikken. Rimelige kraftpriser er en av få konkurransefordeler kraftkrevende industri i Norge har. Tilgangen på billig strøm har i generasjoner gjort det mulig for industri å satse og etablere arbeidsplasser i Distrikts-Norge. I tillegg har nordmenn et ganske unikt behov for oppvarming og transportløsninger her vi bor i vårt langstrakte og kalde land. Frp mente det var galt å bygge denne kabelen da vi satt i regjering, og vi mener det fortsatt. Jeg håper derfor at Ap nå støtter Frps forslag om å instruere regjeringen om å stanse byggingen av NorthConnect. Dette har Ap etter det jeg har sett, sådd tvil om partiet vil gjøre.
Sylvi Listhaug, 1. nestleder Frp
Stopp leting etter olje og gass
Leif Osvold skriver i Aftenposten at det ikke vil ha noen målbar virkning på klimaet eller temperaturen hvis Norge reduserer sine samlede klimautslipp. I likhet med regjeringen Solberg har han ikke forstått at det viktigste Norge kan gjøre, er å stanse leting etter mer olje og gass og sette en sluttdato for oljeindustrien.
Vi er verdens syvende største eksportør av olje og gass. Det ville derfor ha en stor virkning, både på klimaet og temperaturen på kloden at norsk petroleum ikke blir eksportert og brent. Vi ville også bli et foregangsland i det grønne skiftet. Og vi ville spare barnebarna for den økonomiske katastrofen det vil bli at vi har satset på å selge olje og gass når etterspørselen stuper.
Bente Marie Bakke, nestleder, Besteforeldrenes klimaaksjon
