Bedre sykkelveier har liten effekt på bilbruken i byene | Ray Pritchard
Vi oppnår ikke nullvekst i biltrafikken uten restriksjoner på personbiltrafikk.
Dersom de største byene i Norge skal få ned andelen bilister, må de folkevalgte våge å bruke mer pisk. Gulrot alene holder ikke.
I min doktorgradsavhandling om transportplanlegging fra NTNU undersøkte jeg om bedre sykkelveier endrer folks reisevaner i byene. En av casene mine er fra Markveien i Oslo.
Sommeren 2017 ble fem kvartaler av gateparkeringen i den nordre enden av veien erstattet med et nytt, rødt sykkelfelt. Studiedeltagernes reiser ble kartlagt med GPS-enheter før og to måneder etter at tiltaket ble ferdigstilt. Resultatene viste imidlertid at tiltaket ikke førte til vesentlige endringer i bil- eller sykkelandelen.
Etter at jeg ble påkjørt, innså jeg hvorfor det er så få som sykler i Oslo
Sykkel for buss
I en annen studie kartla jeg reisevanene til innbyggerne i og rundt Innherredsveien i Trondheim, der to felt av en firefeltsvei inn til sentrum ble omgjort til sykkelvei. Veien ble samtidig stengt for bilgjennomkjøring.
Tiltaket førte til langt bedre forhold for syklistene og fotgjengere, uendrede forhold for kollektivreisende og redusert fremkommelighet for bilistene. Dermed fikk alle trafikantene gulroten med den nye sykkelveien, mens bare bilistene fikk oppleve pisken på grunn av gjennomkjøringsforbudet.
Endringen ga en signifikant økning i antall syklister, og en noe mindre nedgang i antall bilister. Resultatene viste at det var dobbelt så mange innbyggere fra tiltakets nærområde som byttet ut bussen med sykkel eller gange sammenlignet med dem som byttet ut bilen.
Mindre endringer i Markveien
Både i Markveien og Innherredsveien ble forholdene for syklister kraftig forbedret. Så hvorfor var det bare Innherredsveien som opplevde en økning i andel syklister?
Svaret ligger trolig i planmyndighetenes bruk av pisk. I dette tilfellet, gjennomføringsforbud for bilister.
For et slik tiltak ble nemlig bare innført i Innherredsveien. I Markveien førte ikke det nye sykkelfeltet til vesentlige ulemper for bilistene. I Innherredsveien ble det derimot skapt dårligere fremkommelighet for bilistene ved å stenge veien for gjennomkjøring.
Reagerer på sykkelvei: – Hva gjør en sykkelvei der? Det er trafikkfarlig for både syklister, fotgjengere og trikken
Bråk rundt byvekstavtaler
Samferdsel var et hett tema under høstens kommunevalg, hvor byvekstavtaler og bompenger sto sentralt i debatten.
Byvekstavtalene har som hovedmål å stoppe veksten i biltrafikken i storbyene – et såkalt nullvekstmål – som er skrevet inn i de to siste utgavene av Nasjonal transportplan. Nullvekstmålet foreslås oppnådd via byvekstavtalenes kombinasjon av økte bompenger, strengere parkeringspolitikk og forbedring av forholdene for kollektivreisende, syklister og fotgjengere.
Motstanden til denne måten å oppnå nullvekstmålet på har vært tydelig, spesielt i de byene som har opplevd en økning i bompengebelastningen det siste året.
Avgjørende med nullvekstmål
Som følge av den økende misnøyen sendte Samferdselsdepartementet ut et brev til sine fem underliggende virksomheter hvor de understreket at regjeringen ønsker fokus bort fra nullvekst i antall bilturer over til reduksjon i klimagassutslipp.
De kaller det for en videreutvikling av nullvekstmålet, men det er i realiteten en betydelig svekkelse.
Statens vegvesen, sammen med Jernbanedirektoratet, Kystverket og Avinor, svarte nylig at de anbefaler en videreføring eller tydeliggjøring av dagens nullvekstmål.
Å fjerne målet om redusert bilandel er neppe et godt grep, fordi det fører oss inn i en spiral med trafikkvekst og veiutbygging.
Fotgjenger i byen – med livet som innsats
Gulrot holder ikke
Studiene fra Markveien og Innherredsveien, samt pågående studier ved min arbeidsplass i forskningsinstituttet NORCE, viser at tilrettelegging for alternativer til bilkjøring ikke er tilstrekkelig for å få til en varig reduksjon i bilandelen.
En forbedring av tilbudet til fotgjengere, syklister og kollektivreisende er viktig for å lykkes med nullvekstmålet, men vi oppnår ikke nullvekst i biltrafikken uten restriksjoner på personbiltrafikk.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter
