En ny, grønn kurs | Une Bastholm

Det hjelper lite å være et styringsparti dersom du styrer mot stupet. Da fortjener du ikke lenger tillit.

I Aftenposten skriver Kristin Clemet at vi trenger styringspartier som tar ansvar for helheten i politikken. Det er jeg helt enig i.

Derfra roter hun seg bort ved å blande grønne partier, bompengepartier og et Horten-parti i en kategori hun kaller «ensakspartier», som eksempler på partier uten helhetlig politikk.

Valgkamputspill?

Det er vanskelig å tro at lederen av høyresidens tenketank Civita er så lite opplyst at hun ikke vet mer om MDGs politikk enn som så. Derfor er det lett å trekke slutningen at dette er et valgkamputspill til støtte for partier hun selv liker, i en tid der mange tidligere Høyre-velgere går over til MDG.

Men la gå; jeg tar henne heller på ordet og fyller på med litt kunnskap om grønn politikk.

Det er selvfølgelig riktig at MDG er det eneste partiet som setter klima og miljø først. Dette er fordi det handler om vårt felles livsgrunnlag. MDG har bærekraft som ramme rundt all vår politikk, slik andre partier har arbeidsliv og næringslivsinteresser som ramme rundt sin.

Dersom vi ikke løser klimakrisen og bevarer naturen, kommer det til å påvirke all annen politikk.

Klimatilpasningsminister

Et lite eksempel i kroner og øre: De kraftige regnskyllene over Østlandet den siste uken kostet en kvart milliard kroner. Det er en fjerdedel av det forsikringsselskapene normalt utbetaler i løpet av ett år. Nå etterspør forsikringsbransjen en egen klimatilpasningsminister.

Man trenger ikke å lede en tenketank på høyresiden for å forstå hvilket innhugg klimaendringer og ekstremvær vil kunne ha på statsfinansene. Klimaendringene vil påvirke alle sektorer i samfunnet vårt, så hvorfor vil ikke regjeringen gjøre mer for å stanse dem?

Miljøpartiet De Grønne er del av en global sammenslutning av grønne partier, som allerede er styringspartier. Vårt søsterparti Miljöpartiet De Gröna sitter i regjering i Sverige. Det samme gjør De Grønne i Finland. I valget av nytt EU-parlament før sommeren gikk de grønne partiene kraftig frem, mens sosialdemokratene og de konservative tapte, en trend vi også ser i Norge nå.

Solidaritet på tvers

Felles for de grønne partiene er at vi jobber for solidaritet på tvers av generasjoner, arter og landegrenser. Grønn ideologi har respekt for enkeltfamiliers og enkeltmenneskers valg, men kombinerer dette med omsorg for dem som har minst, både i vårt eget samfunn og globalt.

Vi jobber ikke bare for at regjeringen skal begynne å kutte utslipp i stedet for å øke dem, og å slutte med å rasere natur og matjord. Vi jobber også for at samfunnet skal preges av mindre stress og press, i en tid der vi snakker om tidsklemme og flere unge sliter psykisk. Vi jobber også for at godene skal fordeles likere, både innad i Norge og globalt.

Dette gjenspeiles i vår helsepolitikk, fordelingspolitikk, skolepolitikk og eldrepolitikk.

Her er noen få eksempler: Vi ønsker oss leksefri skole for 1-4.-klassinger, fordi vi mener at elever fortjener fritid slik vi voksne har.

Vi sier nei til stoppeklokkeomsorg, fordi de syke og eldre fortjener god pleie, og sykepleierne mer enn å springe i et hamsterhjul.

Vi vil ha flere helsesøstre i skolen som har tid til å lytte. Vi vil at alle som tjener under 600.000 kroner, skal få skattelette, fordi vil ha et løft for dem som har minst.

Og vi vil ha forsøk med kortere arbeidstid, fordi spørreundersøkelser viser at folk mener at mer tid er viktigere enn mer penger, fordi mange jobber hardt både hjemme, på jobb og skole, og derfor havner i et krysspress.

Styrer mot stupet

Det er trist at det eneste Clemet og Høyre har å gripe til når de vil vinne velgere mot slutten av en valgkamp, er det faktum at de sitter i regjering. Men det hjelper lite å være et styringsparti dersom du styrer mot stupet. Da fortjener du ikke lenger tillit.

Faktum er at dette tegner seg til å bli et klimavalg og en protest mot regjeringens elendige klimapolitikk. I stedet for å angripe Miljøpartiet De Grønne for at vi fremmer klimastreikende ungdommers krav på Stortinget, burde Høyre og Clemet ta seg en grundig kikk i speilet.

Høyre har ikke klart å ta innover seg at klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Bevaring av naturen var opprinnelig en konservativ sak. Dette virker glemt i dag. Erna Solberg lar Frp asfaltere ned matjord og naturreservater med digre firefelts motorveier og tillater at fossilbiler stikker av med større avgiftsletter enn miljøvennlige elbiler.

Norge og verden fortjener bedre. Derfor blir dette et viktig valg. For når regjeringen somler, må kommunene handle. Alle utslipp og all naturrasering skjer i en kommune. Der ligger det mye makt til å endre.

Det er på tide å overlate styringen til noen som tar folks bekymring for klima og miljø på alvor. På et parti som vil gjøre det beste for både mennesker og miljø.